Jeg vet ikke jeg bare skriver, Skriving

Jeg kan ikke skrive

Jeg kan ikke skrive. Foto fra Pexels.com

Av og til glemmer jeg hvordan man skriver. Jeg klarer ikke å sette sammen setningene. Alt føles unaturlig, stivt, feil, rart. Historiene jeg vil fortelle føles uvesentlige. Skal jeg virkelig bruke tid på dette? Hvordan skal jeg få dette til å gi mening? Karakterene mine glemmer hvordan man snakker, de beveger seg annerledes enn de skal og pleier. Jeg kan ikke skrive, tenker jeg høyt. Ordene faller ikke på plass slik jeg vil at de skal.

Jeg har hodet fullt av romaner. De flyter gjennom meg, er en del av den jeg er. En roman er en historie som skriker etter å bli fortalt. En roman er intens. Den  fortelles. Jeg er full av dem. Disse historiene som ikke klarer å være stille, som bare vil ut ut ut.

Men jeg kan ikke skrive. Ordene på skjermen, på papiret, tilhører ikke meg. De vikler seg inn i hverandre. De slipper taket. Jeg lengter etter mening, sammenheng.

Jeg prøver meg på en skriveøvelse:

A) En kvinne står lent mot en bil, hun venter på noen. B) Kamilla venter. Hun står lent mot bilen, sola varmer i ansiktet. C) Jeg har stått med kroppen inntil bilen og ventet lenge.

A) En skikkelse beveger sakte seg gjennom skogen, omrisset av kroppen kaster skygger mellom trærne. B) Skogen er mørk, kald. S beveger seg sakte, lydløst, over lyngen. C) Jeg er todelt, en kropp, en skygge. Jeg forsøker å gå i ett med omgivelsene, bli en del av trærne.

A) To barn ligger og flyter på ryggen i vannet. Øynene deres er lukket. B) De flyter, Saga og Morten. Vannet holder dem oppe, overflaten virker som et beskyttende lag mellom dem og dypet. De har øynene lukket, har lovet hverandre å telle til hundre før de åpner dem igjen. C) Morten flyter like ved siden av meg. Vi føres mot hverandre og fra hverandre, følger strømningene i vannet. Huden hans er kald og rynkete. Alt er så mye tydeligere når øynene er lukket. Alt jeg hører er suset fra havet.

Men nei. Nei. Ordet blinker rødt i hodet. Ingenting av dette blir riktig. Jeg kan ikke skrive. Ordene er for tunge, for langt unna. Uansett hvor jeg begynner kommer jeg ikke videre. Alt bare stopper opp av seg selv. For jeg kan ikke skrive. Ikke i dag.

Kan du skrive?

Boksnakk, Leseutfordring 2017

The Power av Naomi Alderman

The Power av Naomi Alderman

It doesn’t matter that she shouldn’t, that she never would. What matters is that she could, if she wanted. The power to hurt is a kind of wealth.

Bok nummer åtte i årets leseutfordring ble The Power av Naomi Alderman. Den krysser jeg av som “en bok med rødt omslag”.

I The Power oppdager plutselig unge jenter at de har evnen til å sende ut elektriske støt fra hendene sine. Evnene kommer fra et nytt organ som har blitt til som et resultat av et forsvarsprosjekt fra andre verdenskrig. Plutselig er det ikke lenger menn som har makten, de har mistet det fysiske overtaket, og det får store konsekvenser for hele verden.

Nothing special has happened today; no one can say she was more provoked than usual. It is only that every day one grows a little, every day something is different, so that in the heaping up of days suddenly a thing that was impossible has become possible. This is how a girl becomes a grown woman. Step by step until it is done.

The Power er en brutal bok. Den legger ikke skjul på at med makt kommer utøvelse av makt. Den kvinnelige delen av befolkningen har mye å ta igjen, mye de vil endre på. Da de endelig får makten til å gjøre det de vil, griper de muligheten. Plutselig må menn underkaste seg. Kvinnene kan jo overfalle dem når som helst, hvor som helst. Menn kan aldri føle seg helt trygge. Å snu opp ned på kjønnsrollene på denne måten er ganske typisk for feministisk litteratur, men Alderman klarer likevel å gjøre det på en ny måte. Alle kvinner i dagens samfunn vil kjenne seg godt igjen i de følelsene menn i The Power føler på.

When he walked past a group of women on the road – laughing and joking and making arcs against the sky – Tunde said to himself, I’m not here, I’m nothing, don’t notice me, you can’t see me, there’s nothing here to see.

The Power er en veldig interessant bok. Naomi Alderman forteller på en smart og annerledes måte. Hun får frem gode poenger uten at det føles påtatt. Likevel satt jeg av og til med følelsen av at dette blir litt for mye, litt for brutalt. Er fysisk styrke virkelig den eneste forskjellen på menn og kvinner? Ville maktskiftet skjedd så raskt, så plutselig? Ville kvinner utøvd makt på samme måte som menn? Hvor er nyansene, hvor er de som ikke kaster seg over makten? Det føltes kanskje litt for simpelt, litt for generaliserende, selv om dette selvfølgelig understreker Aldermans poenger.

One of them says, ‘Why did they do it, Nina and Darrell?’
And the other answers, ‘Because they could.’
That is the only answer there ever is.

Jeg tror alle har godt av å lese The Power av Naomi Alderman. Det er en bok som peker på en ubalanse vi alle lever med, men som mange, kanskje spesielt menn, sjelden tenker på. The Power handler om makt. Hvem har makt, hvorfor har de den, og hvilken betydning har denne makten? Hva skjer når makten flyttes til noen andre? For meg er nok konseptet mer interessant enn selve handlingen, men det er definitivt en roman jeg kommer til å tenke mye på i ettertid.

Vurdering: ★★★★

Har du lest The Power av Naomi Alderman? Hva synes du?


Andre som er med på leseutfordringen:

Ida • Victoria • Karoline • Camilla • Astrid Therese • Barbro • Thea• Valona • Dag

Boksnakk

3 bøker jeg har lest i det siste

Release av Patrick Ness | 287 s. | ★★★★☆

Release av Patrick Ness

Adam er homofil og sliter med at menneskene rundt ham, kanskje spesielt de religiøse foreldrene, ikke forstår seksualiteten hans. Eksen Enzo skal flytte og Adam sliter med å gi slipp og å knytte seg til sin nye kjæreste, Linus, som bare er god og snill. På jobb sliter Adam dessuten med at sjefen stadig prøver seg på ham. Han får støtte fra bestevennen Angela, men det er ikke nok. Adam klarer ikke å akseptere seg selv.

Samtidig møter vi en myrdet tenåringsnarkoman. Hun vandrer hvileløst rundt og ønsker å hevne seg på han som drepte henne.

Release er en roman om å finne seg selv og sin egen plass i verden. Det er en annerledes roman med en litt drømmende og flytende stil samtidig som den er veldig direkte. Personlig syntes jeg den til tider var litt vanskelig å få tak i. Jeg opplevde historien om den drepte jenta som noe forstyrrende og malplassert, men alt i alt likte jeg boka godt. Den setter fint ord på følelsen av å ikke helt klare å akseptere seg selv

Fanny og mysteriet i den sørgende skogen av Rune Christiansen | 212 s. | ★★★★☆

Fanny og mysteriet i den sørgende skogen av Rune Christiansen

Fanny er en ung og foreldreløs jente som lever alene i en liten bygd i huset hun vokste opp i. Dagene hennes er enkle og like hverandre. Hun går på skolen og kommer hjem. Hjemme rydder, ordner og reparerer hun mens tankene svever gjennom hodet hennes. Fanny ser verden på en litt annerledes måte og livet hennes bærer preg av drømmer og eventyr.

Fanny og mysteriet i den sørgende skogen er en poetisk roman om et stille og rolig liv. Skildringene er gode og troverdige. Å lese denne romanen er som å forsvinne inn i et annet univers. Verdenen ligner vår, men er likevel ikke helt den samme. Jeg likte godt å lese den, men synes kanskje at den til tider ble litt for mye av det gode. Det ble litt for utydelig for meg, litt for flytende, men akkurat det handler nok mer om personlig smak enn noe annet. Dette er absolutt en veldig god roman som man kan lære mye av å lese.

Berge av Jan Kjærstad | 212 s. | ★★★★☆

Berge av Jan Kjærstad

En augustdag i 2008 blir Ap-nestoren Arve Storefjeld og flere i familien hans funnet drept i hytta deres ved Blankvann i Nordmarka. Alle går ut fra at terrorister står bak ugjerningen. Journalisten Ine Wang har følt seg mislykket den siste tiden, men drapene på Storefjeld-familien endrer alt for henne. Tingrettsdommer Peter Malm lever et rolig og tilbaketrukket liv, men trekkes plutselig inn i rettssaken. Nicolai Berge er ekskjæresten til Arve Storefjelds datter. Også han blir innblandet i saken som ryster hele landet.

Berge er en roman om grusomme og usannsynlige hendelser som skjer hele tiden rundt om i verden. Jan Kjærstad skriver denne boka som en tydelig kommentar på 22. juli, uten at 22. juli noen gang blir nevnt i teksten. Det føles som en veldig riktig og god måte å gjøre det på, for det blir sterkt og nært uten at det blir en direkte gjengivelse av den historien vi alle kjenner. Romanen er sterk lesning, men jeg synes den faller litt igjennom ved å tidvis være litt for omstendelig og rett og slett kjedelig. Jeg merket at jeg ble utålmodig og ønsket at han skulle komme til poenget. Det gjorde at jeg aldri ble helt overbevist.

Har du lest noen av disse?

Boksnakk

Bøkene jeg leste i september

How to stop time av Matt Haig Fanny og mysteriet i den sørgende skogen av Rune Christiansen Vega - Kampen for en ny verden av Elin Viktoria Unstad

September var en fin og variert lesemåned. I løpet av måneden leste jeg 9 bøker. Jeg er veldig fornøyd med å ha lest såpass mye ved siden av både reising og jobbsøking. Hvis jeg fortsetter å lese like mange bøker de neste månedene, kommer jeg til å knuse lesemålet mitt på 102 bøker! I september koste meg spesielt med å lese noen helt nye bøker. Jeg er så uendelig takknemlig for at jeg får noen leseeksemplarer, i tillegg til at jeg har blitt veldig glad i bibliotekappen ebokbib. Det er så fint å kunne lese masse bøker uten å bli helt blakk.

I september leste jeg:

Boka jeg likte best:
Den boka som helt klart gjorde mest inntrykk på meg denne måneden var The Hate U Give av Angie Thomas. Det er en ungdomsbok (YA), men det er likevel en bok alle bør få med seg. Den tar for seg raseproblematikk og rasisme på en veldig jordnær og fin måte. Jeg likte godt at den holdt seg saklig og var bevisst på flere ulike sider av saken. Jeg likte også både Fanny og mysteriet i den sørgende skogen av Rune Christiansen og How to Stop Time av Matt Haig, men de gjorde ikke like mye inntrykk på meg.

Boka jeg likte minst:
Det må være Fri vilje av Helga Hjorth. Den støtter seg i altfor stor grad på søsterens roman og står dårlig alene. Jeg får aldri noen sympati for hovedpersonen og blir generelt bare irritert. Selve romanprosjektet er for all del interessant, men romanen gir meg lite som litterært verk.

Månedens sitat:

Å være et menneske, det betyr at man ikke kan velge. Å være et menneske betyr at man må elske alt. Vi er dømt til å elske alt, så vi ikke glemmer eller overser noe. Å overse den aller minste ting – et håndtrykk, et mildt blikk mellom hylleradene på et kjøpesenter, spettmeisens fjærdrakt eller den fløyelsaktige pelsen til en spissmus – å overse den aller minste ting, det kan være fatalt, det kan vise seg å være det samme som å forspille alt, kaste alt over bord, tape alt for alltid. – Rune Christiansen, Fanny og mysteriet i den sørgende skogen

Månedens tall:
Kvinnelige forfattere: 6 | Mannlige forfattere: 3 | Antall sider: 2695 | Bøker lest i 2017: 84

Mål for neste måned:
Siden høsten kommer for fullt og det blir mørkt og kaldt, har jeg lyst til å lese litt mørkere bøker. Øverst på lista står The Power av Naomi Alderman, men jeg tror også jeg skal prøve å finne meg en ordentlig grøsser. Ellers skal jeg fortsette å lese akkurat det jeg føler for.

Hva leste du i september?

Skriving

7 tips mot skrivesperre

Noen mener at skrivesperre bare er tull, at det ikke finnes, at det bare er en dårlig unnskyldning for å ikke skrive. Andre mener at det er en helt reell greie som mange skrivere går gjennom og sliter med. Personlig tenker jeg at det er veldig individuelt. Noen har aldri skrivesperre. De har evnen til å skrive uansett hvor lite inspirerte de føler seg. Andre har perioder der det er helt umulig å skrive noe som helst. Heldigvis finnes det mange metoder for å bli kvitt skrivesperre og komme i gang med skrivingen igjen.

1. Tving deg selv til å skrive

Skriv selv om du ikke egentlig føler for det. Tving deg selv til å drive teksten fremover. Dette fungerer bra for noen, men absolutt ikke for alle. Det er viktig at du virkelig prøver å skrive før du gir opp, men det er ikke noe poeng i å presse seg selv til bristepunktet. Hvis du virkelig ikke klarer å skrive, er det kanskje like lurt å bare stoppe opp litt. Tvang fungerer for noen, ikke for alle.

2. Ta en pause

Hvis skrivingen har gått helt i stå, er det kanskje på tide å legge teksten litt til side en stund. Ta en tenkepause. Du bør alltid gi både deg selv og det du skriver sjansen til å puste litt. Gjør noe helt annet, tenk på noe helt annet. Det du skriver om kommer sannsynligvis uansett til å fortsette å boble i bakhodet ditt. Når du setter deg ned igjen for å skrive etter en god pause, har du plutselig mange nye tanker og ideer å jobbe med.

3. La deg selv skrive dårlig

Ingen skriver bra hele tiden. Det meste av det du skriver, kommer til å være dårlig. Nesten all tekst må jobbes med for å bli god. I stedet for å sitte og vente på den perfekte setningen, kan det lønne seg å bare akseptere at ikke alt du skriver er bra. Skriv noen setninger du vet er skikkelig dårlige, skriv en dårlig novelle. Du ender kanskje ikke med en tekst du vil at noen skal lese, men du har i hvert fall kommet i gang med noe. Noe er lettere å jobbe med enn ingenting.

4. Skriv noe helt annet

Legg det store prosjektet ditt til side en stund og skriv noe helt annet. Skriv i en annen sjanger enn du pleier, skriv om en karakter som er helt annerledes enn deg selv. Løsriv deg fra det du er vant til og prøv noe helt nytt. Det å utfordre deg selv og prøve noe helt annet enn det du pleier, river deg ut av vanen og gir deg mulighet til å utvikle deg som skribent.

5. Ikke vent på inspirasjonen, oppsøk den

Skrivesperre kommer ofte av at man mangler inspirasjon. Inspirasjon er ikke noe som bare dukker opp i hodet ditt, det kommer fra et sted. Du blir inspirert av noe. Så hvis du mangler inspirasjon, kan det lønne seg å oppsøke den. Les bøker eller se filmer som handler om det samme som det du skriver om. Hør på musikk karakterene i historien din ville ha hørt på. Gå en tur i et område som ligner stedet du skriver om. Osv.

6. Pinterest og moodboards

Et helt konkret tips, er å lage seg en konto på pinterest. Der kan du for eksempel søke opp skrivetips, kikke på andre skriveres profiler (Kirsty Logan er min favoritt), og lage dine egne moodboards. Et moodboard er en collage der du samler bilder, tekster og objekter som inspirerer og minner om historien din. Jeg har for eksempel et helt moodboard der jeg samler ansikter som inspirerer til karakterene jeg skriver om. Jeg har også hemmelige moodboards til hvert av skriveprosjektene mine. Der samler jeg ting som minner om det jeg skriver om, og når jeg trenger inspirasjon, klikker jeg meg bare inn og ser på det jeg har samlet.

7. Fjern distraksjoner

Er du en sånn som “bare skal sjekke” sosiale medier hvert femte minutt? Sannsynligvis påvirker det skrivingen din. Hvis du hele tiden avbryter flyten fordi du “bare” skal sjekke noe, er det bare én ting å gjøre. Du må rett og slett legge vekk alt som kan distrahere deg. Skru av internett, legg bort mobilen, lukk vinduet. Sett deg ned og skriv.

Hva gjør du når du har skrivesperre?

Her er noen tips til hvordan du kan komme i gang med skrivingen.

Boksnakk

Vega – Kampen for en ny verden av Elin Viktoria Unstad

Leseeksemplar sponset av forfatteren og Cappelen Damm.

Vega - Kampen for en ny verden av Elin Viktoria Unstad

Det er 52 år siden Energikrigen.
Den varte i sju år.
Krigen ødela alt.
Nesten.

Vega er sytten år gammel. Hun bor i byen Nyhåp. En by som ble etablert etter at nesten hele verden gikk til grunne under Energikrigen. Nyhåp er det er det eneste stedet på jorda hvor det fortsatt går an å leve. Byen eksisterer derfor på bristepunktet og innbyggerne må leve under strenge regler. Om natta er det portforbud. Strømmen må spares på. Alle må utfylle sin rolle. Vega føler seg trygg i dette samfunnet, det er det eneste hun kjenner, men gradvis begynner ting å endre seg. Solcellene som befolkningen er avhengig av begynner å svikte. Restriksjonene strammes inn. Så kommer eksplosjonen.

Verden er ikke svart og hvit lenger. Den har blitt grå.

Vega – Kampen for en ny verden av Elin Viktoria Unstad er en dystopisk ungdomsroman. Den har et høyt tempo allerede fra begynnelsen og Unstad klarer fint å holde tempoet oppe gjennom hele romanen. Hvis det er én ting denne boka ikke mangler, er det spenning. Det skjer noe hele tiden og det er så å si aldri forutsigbart hva som kommer til å skje videre. Selv om romanen følger et ganske klassisk utgangspunkt, føles det ikke som noe jeg har lest før. Boka både føles og er original.

En ting jeg kunne ønske denne romanen hadde styrt unna, er det klassiske trekantdramaet. Vega forelsker seg allerede tidlig i romanen. Hun tror hun har møtt den rette, men så dukker enda en gutt opp i livet hennes. Hvem skal hun velge? Og hvordan skal hun velge? Jeg skulle ønske at jeg slapp å lese om nettopp dette dilemmaet. Problemstillingen er oppbrukt og det fungerer dårlig når det heller ikke gjøres på en helt troverdig måte. Jeg har full tro på Vega, helt til hun blir forelska. Det blir rett og slett litt for mye av det gode. Det blir flaut, og jeg tror ikke det bare er fordi jeg er litt eldre enn målgruppa.

Vega – Kampen for en ny verden er en veldig unorsk roman. Den har en intensitet og dybde som jeg liker. Det er gøy å lese dystopisk litteratur som bygger på tanker om ressursbruk og makt og jeg tror denne kommer til å gi mye til mange.

★★★★

Boksnakk

3 bøker jeg har lest i det siste

Lysår av Didrik Morits Hallstrøm | 160 s. | ★★★★☆

Lysår av Didrik Morits HallstrømPå grunn av solstormer, er det ikke lenger mulig å leve på jorda. Menneskehetens overlevelse avhenger derfor av seksten spesielt utvalgte passasjerer på et romskip. De er på vei til nærmeste levbare planet, 319 lysår unna. De seksten utvalgte ligger i kryosøvn med slettet hukommelse og tar seg av romskipet på skift. Når Norge er på vakt, gjør han så godt han kan, men han skjønner etter hvert at noe ikke stemmer. En av de andre passasjerene har begått selvmord.

Det finnes ikke så mye norsk science fiction, og det finnes kanskje enda mindre god norsk science fiction. Didrik Morits Hallstrøm skriver altså i en ganske utypisk sjanger, men han gjør det godt, og, ikke minst, annerledes. Det er noe med skrivestilen hans som både fanger og fenger meg. Han gjør science fiction på en litterær måte uten at det blir rart. Det fungerer. Jeg likte Lysår godt og trekker den bare litt ned fordi den kanskje ikke var så altfor original. Selv om skrivestilen ikke er så typisk science fiction, følte jeg at historien var det. Det føltes tidvis som en historie jeg hadde hørt før.

Under snøen av Monika Steinholm | 239 s. | ★★★☆☆

Det er snart jul. Gunn vil ikke ha noen kontakt med faren sin, men plutselig dukker han likevel opp på døra hennes. Han vil fortelle sin versjon av historien om hvordan hun ble til. Akkurat da kunne Gunn virkelig trengt kjæresten Niklas, men han er ikke der, og Gunn bestemmer seg for å drite i både han og jula. I Brighton henger Edor på homseklubb og gjør som han selv vil. Hjemme i Norge prøver Jens å komme seg videre etter at Edor dro, men han klarer ikke helt å gi slipp.

Under snøen er en frittstående fortsettelse på historien om Gunn, Niklas og Jens. Det er en roman om å være ung og uutholdelig forelska. Akkurat det kan jeg kjenne meg godt igjen i og jeg liker godt hvordan Monika Steinholm beskriver disse følelsene. Dessverre synes jeg at Under snøen inneholder litt for mye for én roman. Det blir litt for mye oppnøsting av tråder og litt for lite virkelig utforsking av historiene. Jeg følte rett og slett at det var for mye innhold på for få sider. Likevel tenker jeg at den er verdt å få med seg hvis man vil vite hvordan det gikk med karakterene videre etter Fuck verden og Nærmere kommer vi ikke. Monika Steinholm er god på å fortelle om varierte karakterer og det er noe ungdomslitteraturen virkelig trenger mer av.

Det jeg leter etter, finnes ikke her av Mari Tveita Stagrim | 95 s. | ★★★☆☆

To jenter vandrer hvileløst rundt. De går langs stranda, inn i skogen, langs fortauskantene. Faren til Sjur legger hendene på jentenes skuldre og spør: Liker dere det? I campingvogna ved senteret kan man få gratis burger hvis man viser frem puppene sine. De to jentene er nære venner, men idet barndommen møter voksenlivet, brytes vennskapet gradvis opp. Jentene glir i hver sin retning.

Det jeg leter etter, finnes ikke her er en roman som forteller sin historie gjennom små glimt. Det er en bok som tar for seg mange vanskelige spørsmål og mye tung tematikk. Jeg satt med en klump i halsen, ikke nødvendigvis fordi jeg kjente meg igjen i handlingen, men fordi jeg kjente meg igjen i følelsene. Det er vanskelig å bli voksen, det er vanskelig å forstå voksenverdenen når man enda ikke helt er en del av den. Mari Tveita Stagrim skriver godt og ærlig. Personlig synes jeg at det korte formatet blir litt for kort. Tidvis føles det mer som en skisse enn en roman. Men det kan mest være fordi jeg generelt ikke er så glad i kortformatet. Jeg ønsket meg rett og slett mer.

Hva var den siste boka du leste?

Skriving

Skriveprosessen: Er historien din verdt å fortelle?

Skriveprosessen

Du har kommet i gang. Du har satt deg ned, begynt å skrive. Så kommer usikkerheten. Hvorfor skriver jeg dette? Er det noen som kommer til å ville lese det jeg skriver? Er det noen vits i å fortsette? Hva skal til for at akkurat min historie er god nok?

Skjer det en endring?

Hvis du lurer på om historien din er verdt å fortelle, er det først og fremst ett spørsmål du bør stille: Skjer det en endring? Er det noe som endrer seg fra første til siste side? Akkurat hva denne endringer er, om det er en indre endring i en av karakterene eller en ytre endring i omgivelsene, er ikke så viktig, men noe må være annerledes når handlingen er over. Det må ha skjedd en utvikling.

Hva er konflikten i historien din?

For at det skal skje en endring, bør historien din inneholde et problem eller en konflikt som skal løses. Dette er som regel selve utgangspunktet for historien din, det du bygger videre fra. Noen ganger er det noe helt enkelt. Kanskje du skriver om en mann som har kjærlighetssorg og konflikten er hvordan han skal komme over denne sorgen? Eller kanskje du skriver om en krig der konflikten ligger i om det gode vil seire over det onde? En god konflikt er selve livskraften i historien din. Sørg for at denne konflikten føles viktig.

Hva betyr historien for deg?

Det kommer alltid tydelig frem i en tekst hvis den som skriver virkelig brenner for det han eller hun skriver om. Derfor er det veldig viktig at det du skriver betyr noe for deg. Historien må føles viktig, det må føles som om det du forteller er noe du virkelig få fortalt. Hvis det du skriver om er viktig for deg, vil det sannsynligvis også få en betydning for andre. Sett deg ned og tenk over hva historien din betyr for deg og hvorfor det er viktig for deg å få fortalt den. Hvis du ikke bryr deg, hvorfor skal noen andre gjøre det?

Hva vil du at historien din skal bety for en leser?

Lesere vil alltid tolke, alltid forstå, en historie på forskjellige måter. Det er ikke alltid at det du ønsker å formidle, er det leseren faktisk oppfatter. Likevel kan du gjøre ditt for å sørge for at ditt budskap kommer så tydelig frem som mulig. Mens du skriver, prøv å være bevisst på hvordan du ønsker at teksten din skal oppfattes. Tenk over tolkningsmulighetene og se historien din utenfra. Du kjenner historien du forteller ut og inn, det gjør ikke leseren. Det er du som må sørge for at budskapet kommer frem, det er du som må jobbe for at historien din får den betydningen du ønsker.

Har du det gøy når du skriver?

Det er ikke alt med skriveprosessen som er like gøy, men hvis du plutselig merker at det å skrive historien din først og fremst er et ork, bør du kanskje tenke deg litt om. Det skal være gøy å skrive. De gode historiene er de som blir skrevet av en engasjert forfatter. Du må bry deg om det du skriver. Historien din må brenne inni deg, du må virkelig ønske å få den ut. Hvis du bare skriver for å skrive, ikke fordi du vil skrive, kommer leseren til å merke det. Det at du koser deg med å skrive historien din, er viktigere enn alt annet.

Tvil er en del av skriveprosessen

Uansett hvor god historien din er, kommer du på et eller annet tidspunkt til å tvile på den. Når man jobber med noe over lang tid, når man endrer, justerer og redigerer det samme om og om igjen, er det helt naturlig at tvilen kommer. Bruk tvilen til å være kritisk og til å gjøre historien din bedre.

Hva tenker du at skal til for at en historie er verdt å lese?

Boksnakk

Lesemål for høsten 2017

lesemål for høsten 2017

Selv om jeg har oppdaget at jeg automatisk får mindre lyst til å lese noe hvis jeg føler at jeg , vet jeg at det er nyttig å sette seg lesemål. Jeg har allerede satt meg mål for hele 2017 og nå har jeg valgt å lage meg en egen liten liste for høsten også. Det er jo tross alt litt fint å kunne krysse av at man har gjort det man hadde tenkt til å gjøre når høsten er over.

Generelle lesemål:

  • Lese 2-3 bøker som kan passe inn i årets leseutfordring
  • Lese en bok fra minst en av disse verdensdelene: Afrika, Asia og Sør-Amerika
  • Fokusere på lystlesing, ikke lese noe fordi jeg føler jeg 
  • Skrive om flere av bøkene jeg leser
  • Fortsette å lese cirka 10 bøker i måneden
  • Lese bøker fra bokhylla heller enn å kjøpe nye bøker

5 bøker fra egen hylle jeg vil lese i løpet av høsten:

The Girl with All the GiftsThe Girl with All the Gifts av M. R. Carey av M. R. Carey handler om Melanie som har spesielle evner. Hun bor i en celle og bevoktes døgnet rundt, men elsker timene hun er på skolen for å lære. Denne boka har jeg hørt veldig mye positivt om og jeg er veldig nysgjerrig på om den er så bra som det sies. Jeg er generelt litt skeptisk til å lese om folk med superkrefter, men håper likevel at denne kommer til å falle i smak.

Hvitt hav av Roy JacobsenHvitt hav av Roy Jacobsen handler om Ingrid som vender tilbake til øya hun vokste opp på. Hun tror at hun er alene der, men det viser seg etter hvert at det er hun ikke. Denne boka har jeg hatt stående i hylla i snart to år. Jeg fikk den til jul det året den ble utgitt og hadde planer om å lese den ganske raskt, men sånn ble det bare ikke. I høst skal jeg endelig få lest den og det gleder jeg meg til. Jeg likte jo den første boka om Ingrid, De usynlige, veldig godt.

The Power av Naomi AldermanThe Power av Naomi Alderman handler om et samfunn der jentene plutselig oppdager at de kan påføre gutter smerte, og til og med drepe dem, ved å knipse med fingrene. Plutselig ligger makten hos jentene og hele samfunnet endrer seg. The Power står nok aller øverst på leselista mi akkurat nå. Jeg har hørt så mye positivt om den og synes den virker veldig spennende. Også er det litt for lenge siden sist jeg leste god dystopi.

Vega - Kampen for en ny verden av Elin Viktoria UnstadVega – Kampen for en ny verden av Elin Viktoria Unstad (sponset bok!) handler om 17 år gamle Vega som lever i Nyhåp etter at Energikrigen ødela nesten alt. Hun følger reglene og planlegger fremtiden, men så er det plutselig noe som går galt. Samfunnet begynner å rakne. Denne boka har jeg sett litt overalt i det siste og da jeg fikk spørsmål om jeg ville lese den, sa jeg selvfølgelig ja. Det er alltid gøy å lese norske bøker i litt unorske sjangere. For hvor mange norske forfattere skriver egentlig dystopi eller science fiction? Jeg er veldig spent på om denne faller i smak hos meg.

Brooklyn av Colm TóibínBrooklyn av Colm Tóibín handler om Eilis Lacey som emigrerer til USA tidlig på 1950-tallet. Hun forlater familie og hjem og går en ukjent fremtid i møte. Denne boka har jeg vært nysgjerrig på helt siden jeg så traileren for filmatiseringen. Da jeg så den i en bokhandel i Praha, måtte jeg kjøpe den. Det er en bok om hjemlengsel, om å klare seg alene og om å bygge vennskap. Jeg tror og håper at den kommer til å passe meg veldig bra.

Hva er dine lesemål for høsten? Hvilke bøker står øverst på leselista?