Boksnakk, Jeg vet ikke jeg bare tenker

Lesesperre

Jeg må innrømme at jeg aldri helt har forstått hva andre har snakket om når de har sagt at de har lesesperre. Jeg har alltid tenkt: Hvis du vil lese kan du vel bare sette deg ned og lese? Det er jo bare å finne frem en bok og sette i gang?

De siste ukene har jeg begynt på sikkert ti forskjellige bøker. Jeg leste hundre sider av La Belle Sauvage av Philip Pullman, det første essayet i Agnes Ravatns Verda er ein skandale, noen sider i Men Explain Things to Me av Rebecca Solnit og jeg skummet meg gjennom begynnelsen av Med blodig forsett av Graeme Macrae Burnet. Hver gang var det noe som gjorde at jeg stoppet opp. Jeg måtte bla tilbake for å huske hva som hadde skjedd tidligere i boka. Jeg måtte lese de samme setningene flere ganger for å få med meg innholdet.

Akkurat nå leser jeg Den underjordiske jernbanen av Colson Whitehead. Det er en bra bok. En virkelig virkelig bra bok. Så langt er den godt på vei inn på lista over bøker som lett får fem stjerner av meg på goodreads. Likevel sliter jeg fortsatt med å lese. Likevel klarer jeg knapt å lese ti-tolv sider før jeg begynner å miste interessen, blir distrahert, soner ut og tenker på noe helt annet.

Det tok en stund før jeg skjønte hva det var, hva som skjedde, før jeg skjønte at jeg hadde fått lesesperre, at jeg hadde den samme vegringen mot å lese som jeg av og til har mot å skrive.

Dette er jo ikke et ekte problem. Jeg dør ikke av noen uker med lav eller ingen leselyst. Det som gjør det mest vanskelig er frustrasjonen jeg tar og føler på. Jeg vil jo så gjerne holde lesefarten oppe. Jeg vil ligge litt foran på lesemålet mitt. Jeg vil være en som leser hele tiden. Det er jo den jeg er. Men likevel, akkurat nå, er det som om hjernen trenger en liten pustepause, rett og slett en lesepause, eller i det minste et lavere lesetempo.

Nå må jeg lære meg å tenke: Det er ok å ikke lese hele tiden.

Har du hatt lesesperre?

Boksnakk

Mammutsalget 2018: Mine tips

På mandag starter årets Mammutsalg! Mammutsalget er Norges største boksalg og over tusen forskjellige bøker selges til gode priser. Det som skiller dette salget fra andre salg er at det er felles for de aller fleste bokhandlere i Norge og at du dermed får de samme tilbudene overalt. Mitt beste tips for Mammutsalget, er å styre unna de aller mest populære bøkene og heller kaste seg over de som ikke får like mye oppmerksomhet. Bestselgerne kan du enkelt få tak i andre steder, til enda lavere priser.

Mammutbøkene jeg anbefaler

Vær snill med dyrene av Monica IsakstuenVær snill med dyrene av Monica Isakstuen handler om en familie på tre som er i oppløsning. Den gir et interessant og annerledes portrett av en mor som ikke vil føye seg til de moderne prinsippene om delt foreldreomsorg for barnet. Hun vil ha hele ansvaret og sliter når datteren er hos faren. Jeg leste denne boka i 2016 og likte den godt.

Du er så lys av Tore RenbergDu er så lys av Tore Renberg handler om den litt trauste mannen Jørgen som bor i en liten bygd sammen med familien sin. En dag flytter en ny familie inn i nabohuset og Jørgen oppdager raskt at det er noe litt rart med faren i familien. Dette er ikke Tore Renbergs sterkeste roman, men den er likevel verdt å få med seg. Jeg likte store deler av den, selv om slutten ikke helt falt i smak hos meg.

Hjertet gir seg ikke av Margaret AtwoodHjertet gir seg ikke av Margaret Atwood handler om Stan og Charmaine som lever i en tid med økonomisk og sosial kollaps. For å overleve bestemmer de seg for å bli med på Positron-prosjektet der de blir tilbudt stabil jobb og et trygt hjem. Problemet er bare at de annenhver måned må gi slipp på friheten. For meg var denne litt midt-på-treet, men den er absolutt underholdende og interessant å lese.

Hennes løgnaktige ytre av Selma Lønning AarøHennes løgnaktige ytre av Selma Lønning Aarø er en roman basert på virkelige hendelser. I 1897 anmeldte Knut Hamsun forfatteren Anna Munch til politiet med krav om at hennes mentale tilstand skulle undersøkes. Denne romanen gjør et forsøk på å presentere Annas opplevelse av det som skjedde og det gjøres godt. Romanen er interessant og verdt å få med seg hvis man liker historiske romaner.

Sommerboken av Tove JanssonSommerboken av Tove Jansson handler om lille Sophia som tilbringer sommeren sammen med faren og farmoren på en liten øy i den finske skjærgården. Boka er delt opp i små novellelignende fortellinger og følger Sophias sommeropplevelser. Dette er en sånn bok som man absolutt bør få lest i løpet av livet. Den er lys og lett, men samtidig alvorlig og full av ulike stemninger. Jeg liker den veldig veldig godt.

En av Sarah CrossanEn av Sarah Crossan er en ungdomsroman om søstrene Grace og Tippi som er sammenvokst fra livet og ned. Da den ene av søstrene blir syk, forandrer alt seg. Denne romanen er skrevet i form av dikt og gir derfor et glimtvis bilde av søstrenes liv. Det er sterk lesning og virkelig noe man ikke vil gå glipp av.

En av oss av Åsne SeierstadEn av oss: en fortelling om Norge av Åsne Seierstad er en dokumentar om 22. juli og om hvordan hendelsene den dagen påvirket landet vårt. Seierstad gir en sterk og grundig skildring av en hendelse som gikk inn på oss alle og hun gjør det på en så nøytralt som mulig. Det er vond lesning, men det er også viktig lesning. Denne dagen kommer vi rett og slett ikke utenom og det er fint at Seierstad har satt sammen en bok som dette, som blant annet senere generasjon kan lese for å forstå.

Hvorfor du bør styre unna bestselgerne

Noen bøker selges det (nesten) uendelig mange av. De er store snakkiser når de gis ut og blir dermed raskt bestselgere. Det første året selges de til fullpris, men så snart året er omme settes prisene ned. På årets Mammutlister finner vi flere av disse bøkene. Det er altså snakk om bøker som allerede finnes i mange hjem rundt i Norge og som allerede har vært på tilbud lenge. Et eksempel på dette er Arv og miljø av Vigdis Hjorth. Den har vært en bestselger siden utgivelsen og har vel kostet 149kr i omtrent et år nå. Likevel presenteres den altså nå som en av Mammutsalgets beste tilbud.

Mammutsalget holdes bare en eller to måneder før loppemarkedsesongen setter i gang. Mitt råd, hvis man ønsker seg en eller flere av storselgerne fra året Mammutsalg, er å vente. Jeg kan nesten garantere at du vil finne Arv og miljø, To søstre, Alt lyset vi ikke ser, Det vokser et tre i Brooklyn og bøkene til Elena Ferrante og Jon Michelet på et hvilket som helst loppemarked i Norge, til kanskje 20-30kr per bok. Det er selvfølgelig ikke noe galt med å kjøpe bøkene allerede på Mammutsalget, men hvis du vil spare enda litt mer penger anbefaler jeg veldig å la være. En brukt bok er minst like god som en ny, jeg lover!

Mammutbøker jeg er nysgjerrig på

Jeg er blakk og kommer nok ikke til å kjøpe noe særlig på årets Mammutsalg, men jeg har likevel en liste over bøker fra salget som jeg gjerne skulle ha lest.

Anna og kjærligheten av Birger EmanuelsenAnna og kjærligheten av Birger Emanuelsen handler om jordmoren Anna som aldri har hatt en eneste sykedag. En dag går Anna på jobb med feber og møter en hun en gang kjente utenfor fødestuen. Dette møtet fører til at minnene strømmer på. Denne romanen har jeg hørt mye forskjellig om, jeg har både fått den anbefalt og lest noen dårlige anmeldelser. Jeg synes den høres interessant ut, så jeg kommer nok til å lese den en eller annen gang.

Et hummerliv av Erik Fosnes HansenEt hummerliv av Erik Fosnes Hansen handler om fjorten år gamle Sedd som opplever at verdenen rundt ham er i ferd med å falle fra hverandre. Forlaget beskriver boka som «en burlesk komedie, en vakker og sår kjærlighetshistorie og et psykologisk drama om livsløgn og mot». Jeg er derfor veldig nysgjerrig på hva det her er for noe.

Menn som ingen treng av Frode Grytten Menn som ingen treng er Frode Gryttens niende novellesamling. Denne samlingen handler om menn. Menn som kjører vekk. Menn som blir igjen. Menn som krasjer nye biler. Menn som er på vei ned. Menn med for mye gjeld. Menn med uvanlige kjønnsorganer. Ensomme menn. Fredelige menn. Voldelige menn. Osv. Jeg har har ikke lest så mye av Frode Grytten tidligere, men det jeg har lest har jeg likt, så jeg har veldig lyst til å lese mer av ham.

Olive Kitteridge av Elizabeth StroutOlive Kitteridge av Elizabeth Strout handler om den pensjonerte læreren Olive og forandringene som skjer i byen hun bor i og i resten av verden. Denne boka har egentlig gått litt under radaren min, men så oppdaget jeg plutselig at den har fått veldig mange gode anmeldelser og så ble jeg nysgjerrig. Den virker både morsom og interessant.

Hvilke bøker ønsker du deg fra årets Mammutsalg?

Hverdag

27!

I dag fyller jeg 27 år. Det betyr at jeg begynner å bli voksen helt på ordentlig, men det gjør egentlig ingenting. På innsiden bor fortsatt den lille jenta som sovner med en bok i hånda og hun flytter nok ikke ut med det første.

Boksnakk

Bøkene jeg leste i januar

Komme hjem av Yaa Gyasi    The Magicians' Guild av Trudi Canavan   Pyramidebyggerne av J. F. Fikse

Denne lesemåneden startet så bra. Jeg leste mye og var raskt tre bøker foran skjema. Så sa det plutselig stopp. I løpet av den siste uka har jeg begynt på tre-fire bøker, men bare lest noen få sider i hver av dem. Leselysten har rett og slett vært fraværende, i tillegg til at jeg har hatt andre ting å tenke på og gjøre. Likevel er jeg godt fornøyd med de 9 bøkene jeg har fått lest i løpet av årets første måned.

Jeg leste:

Boka jeg likte best:

Denne måneden er det nesten umulig å velge bare én bok som jeg likte bedre enn de andre. Jeg tror at Winter av Ali Smith er den boka jeg likte aller aller best, men jeg likte også Talte dager av Heidi Linde og Komme hjem av Yaa Gyasi veldig godt. Dessuten er jeg veldig glad for å kunne melde at The Magicians’ Guild fortsatt er en av mine favorittbøker. Det var så fint å lese den igjen og jeg klør etter å lese resten av serien.

Boka jeg likte minst:

De to bøkene som ikke ga meg noe særlig denne måneden var Norrøne guder av Neil Gaiman og Pyramidebyggerne av J. F. Fikse. Det er ikke nødvendigvis dårlige bøker, men ingen av dem traff meg personlig.

Månedens sitat:

That’s one of the things stories and books can do, they can make more than one time possible at once.
– Ali Smith, Winter

Månedens tall:

Kvinnelige forfattere: 6
Mannlige forfattere: 3
Antall sider: 3061
Goodreads Reading Challenge: 9/80
Leseutfordring 2018
2/12

Mål for neste måned:

Målet mitt for 2018 er å lese minst 80 bøker. Det betyr at jeg må lese mellom seks og sju bøker hver måned. Nå som jeg er arbeidsledig prøver jeg å lese minst ti bøker i måneden slik at jeg henger foran hvis jeg eventuelt får meg jobb og dermed har mindre lesetid. I februar blir dermed målet å lese 10 bøker, men jeg er usikker på om det kommer til å gå, for nå har jeg nemlig startet enda et skriveprosjekt som sannsynligvis kommer til å ta mye av tiden min. Uansett håper jeg at februar blir en måned med mange gode leseopplevelser.

Les mer: Bøkene jeg leste i desember

Hva leste du i januar?

Boksnakk

Komme hjem av Yaa Gyasi

Komme hjem av Yaa GyasiJeg har fått leseeksemplar fra forlaget.

To jenter vokser opp i hver sin landsby. De er halvsøstre, men vet ikke om hverandre. Den ene søsteren, Effia, giftes bort til en hvit, britisk slavehandler, mens den andre søsteren, Esi, selges som slave og sendes til Amerika. I Komme hjem av Yaa Gyasi følger vi de to søstrene og deres etterkommere gjennom 300 år og over to kontinenter. Slaveriet som preget søstrenes liv vil prege familiens historie helt frem til vår tid.

Komme hjem er debutromanen til den ghanesisk-amerikanske forfatteren Yaa Gyasi. Jeg hadde på forhånd hørt mye positivt om boka og var derfor veldig spent på om den klarte å leve opp til de høye forventningene mine. Heldigvis ble jeg på ingen måte skuffet. Yaa Gyasi tar tak i en viktig historie og forteller den med en sterk omtanke og respekt for karakterene og deres liv. Fortellerstilen er annerledes og interessant, hvert slektsledd får kun ett kapittel hver og det er dermed begrenset hvor mye vi får innblikk i. Denne begrensningen fungerer godt og skaper spenning. Vi får vite hovedpunktene, men hva skjedde etterpå? Det får vi bare vite i bruddstykker gjennom neste slektsledd.

Det kommer tydelig frem at romanen bygger på grundig research. Historien føles troverdig og realistisk. Det er ingen pynting av sannheten, Gyasi går helt inn i det som er vondt og fælt. Slavene som ikke er solgt enda ligger og sover i sin egen avføring, huden flerres av når de blir pisket og mødrene skriker når barn blir revet ut av armene deres. Det er brutalt, men det må være brutalt. Historier om slaveriet og konsekvensene av det er noe jeg mener vi aldri får nok av. Vi bør alle forsøke å forstå denne fortiden og hva den betyr. Yaa Gyasi gir oss et viktig blikk på denne delen av verdenshistorien.

Har du lest Komme hjem av Yaa Gyasi? Hva synes du?


Komme hjem av Yaa Gyasi krysser jeg av som «en bok skrevet av en afrikansk forfatter» i årets leseutfordring.

Boksnakk

Talte dager av Heidi Linde

Talte dager av Heidi LindeI et forsøk på å nå inn til datteren sin forbereder Liv Karin en god frokost de skal nyte sammen. Planen hennes går ikke som ønsket. Krangelen mellom dem starter nesten med en gang og til slutt stormer datteren ut av huset. Det blir siste gangen de ser hverandre. Videre i boka følger vi Liv Karins forsøk på å få kontakt med datteren samtidig som legen Jonas flytter inn i kjellerleiligheten, studenten Ingeborg forsker på innsattes tilværelse i det lokale fengselet og den unge jenta Lykke endelig finner ut hvem faren hennes er.

Talte dager av Heidi Linde er en imponerende skildring av hvordan liv som tilsynelatende ikke har noe med hverandre å gjøre kan flettes inn i hverandre. Linde har en ren skrivestil som tydelig får frem det menneskelige i karakterene sine. For henne er det relasjonene og hva disse relasjonene gjøre med oss som er viktig. Det er nær og interessant lesning. Jeg ble sugd inn fra første side og ville egentlig ikke gi slipp da romanen tok slutt.

Selv om jeg likte romanen godt, ble jeg litt skuffet over slutten. Det ble litt i overkant dramatisk og føltes litt malplassert i en historie som ellers føltes lavmælt og rolig. Gjennom hele romanen ble det bygget opp til noe, en avgjørende hendelse, men jeg kunne ønske den hadde vært noe mindre. Jeg likte så godt den hverdagsspenningen resten av romanen holdt seg til og klarte derfor ikke helt å godta det plutselige skiftet. Likevel er dette alt i alt en veldig god roman.

Har du lest Talte dager av Heidi Linde? Hva synes du?

 

Boksnakk

Pyramidebyggerne av J. F. Fikse

Obs! Dette innlegget er sponset!

Pyramidebyggerne av J. F. Fikse

Ronny skylder masse penger til MC-klubben Villanos. For å tjene penger fort bygger han opp pyramidenettverket Persian Platinum Society sammen med iraneren Omid. Nettverket blir raskt populært og pengene strømmer inn. Med seg på laget får de blant annet iranske Mina, som sliter med fortiden, og programmereren Kent Ole, som ikke helt klarer å holde seg på riktig side av loven. Etter hvert som nettverket vokser, vokser også grådigheten og det viser seg raskt at veien til rikdom er langt fra enkel.

Pyramidebyggerne av J. F. Fikse er en roman basert på virkelige hendelser, blant annet et virkelig nettverk, og det er tydelig at forfatteren har god kunnskap om det han skriver om. Den gode innsikten er med på å gi romanen både troverdighet og tyngde. I løpet av romanens over seks hundre sider blir kjent med mange ulike karakterer og får dermed mange ulike perspektiver på oppbyggingen og opplevelsen av pyramidenettverket. Det varierte blikket gjør at vi får se hendelsene fra alle sider, både de negative og de positive.

Et problem denne romanen likevel har er at den forsøker å fortelle for mye på en gang. Det blir etter hvert for mange karakterer som går i hver sine retninger. Selv om historiene flettes inn i hverandre, er det ikke alltid like tydelig hva som faktisk er hovedhistorien. Det mangler et tydelig fokus, noe som gjør at romanen drukner litt i seg selv. Jeg følte dessuten også ofte at jeg ble distrahert av teknisk prat og forklaringer som heller burde blitt flettet inn i handlingen. Jeg tenker at det blir for mye informasjon for en gjennomsnittlig leser og at spenningen forsvinner i alt det tekniske. Her kunne forfatteren stolt på at leseren forstår mye uten å få alt inn med teskje.

Det skal sies at verken sjangeren eller tematikken er noe som vanligvis fenger meg. Jeg er nok ikke målgruppa for denne romanen og hadde neppe plukket den opp hvis jeg ikke ble spurt om jeg ville lese den. For meg ble det litt for lite historie og for mye penger og spill, men jeg tror Pyramidebyggerne kan fenge lesere av thrillere og krim og lesere som har interesse for økonomisk spill.

Mer informasjon om boka og hvordan du kan få kjøpt den finner du her.

Har du lest Pyramidebyggerne av J. F. Fikse? Hva synes du?

Boksnakk

Winter av Ali Smith

Winter av Ali SmithDet er jul og Arthur skal besøke moren sin. Han har lovet å ta med seg kjæresten sin, Charlotte, men de har nettopp hatt en stor krangel og snakker ikke sammen. Da han møter en ung jente, Lux, som sitter og leser en takeaway-meny på en bussholderplass, får han en idé. Han betaler jenta for å bli med ham hjem i jula og utgi seg for å være Charlotte.

Winter av Ali Smith er bok nummer to i en kvartett. Da jeg leste Autumn i 2016, var jeg veldig begeistret og jeg har derfor vært veldig spent på fortsettelsen. Jeg ble, heldigvis, på ingen måte skuffet. Skrivestilen til Ali Smith er noe helt annerledes, noe helt nytt (i den grad man kan kalle en etablert forfatter for noe ‘nytt’). Hun skriver fragmentert, hopper frem og tilbake i tid helt uten noen form for forvarsel. Det gjør at boka krever noe av leseren. Man må lese oppmerksomt. Det nytter ikke å skumme seg gjennom, man må følge med, ellers går man fort glipp av en av de mange lagene.

Winter er en politisk roman, men den blir aldri for politisk. Den klarer å holde seg nyansert og oppleves aldri som belærende. Jeg blir helt satt ut av måten Ali Smith forteller om samtiden på. Mange forfattere kvier seg for å referere altfor direkte til tiden de skriver om. De fleste skriver bøker som kan være evigaktuelle. Ali Smith tør å være dagsaktuell. Hun skriver om Donald Trump, hun skriver om flyktningskrisen, hun skriver om her og nå. Og hun gjør det på en måte som føles naturlig.

Winter handler ikke bare om politikk og her og nå. Den handler også om familie og familiebånd. Arthur har et vanskelig forhold til moren sin. Han kommer hjem og finner en mor som ikke spiser, som ser syner og som ikke vil snakke med ham. Lux er den som først når inn til moren. Hun får vite mer om Arthur enn det Arthur vet selv. Og så er det morens søster, som fungerer både som et motstykke og som et irritasjonsmoment. Båndet mellom søstrene er sterkt, men likevel vanskelig. Motsetningene fungerer godt.

Ali Smith skriver på en måte som neppe fenger alle, men som er verdt å få med seg. Jeg tror Winter er en av de smarteste bøkene jeg har lest på lenge og jeg gleder meg allerede til Spring.

Har du lest Autumn og/eller Winter av Ali Smith? Hva synes du?

Lister, Skriving

10 spørsmål og svar om skriving

10 spørsmål og svar om skriving. Foto: @corinnekutz

Hvilke sjangere skriver du i? Og hvilke holder du deg unna?

  • Samtidsroman = (Eller contemporary som man kaller sjangeren på godt engelsk.) Dette er den sjangeren jeg skriver aller mest i. Det er rett og slett historier som foregår i min samtid med karakterer som lever i vår virkelighet. Jeg tror jeg liker meg best i denne sjangeren fordi jeg vet hva jeg har å forholde meg til. For meg er det relasjoner og karakterutvikling som er det mest spennende å skrive om og det passer ofte best inn i samtidslitteraturen.
  • Fremtidsdystopi = Et av prosjektene jeg alltid har i bakhodet tilhører sjangeren dystopi. Jeg elsker å skrive i den sjangeren, rett og slett fordi man kan gjøre så mye med den. Jeg liker å strippe alt mest mulig ned og skildre kaos og desperasjon. The Road av Cormac McCarthy var favorittboka mi i mange år, så jeg har nok fått mye inspirasjon derfra.
  • Fantasy = Da jeg begynte å skrive for fullt var det fantasy jeg skrev mest av. Jeg har alltid likt fantasy godt og synes det er gøy å skrive i den sjangeren, men samtidig er det for vanskelig til at det er noe jeg tør å satse på. Å skape hele verdener og få alt til å henge sammen er noe av det aller vanskeligste man kan gjøre som forfatter. Jeg har skapt mange verdener oppgjennom, men ingen jeg føler meg helt trygg på (enda).
  • Ungdomsroman = Jeg har ikke skrevet så mye for ungdom, men det er en sjanger jeg er veldig glad i å lese bøker fra. En dag håper jeg å skrive en ungdomsroman som jeg selv ville elsket å lese da jeg var 14-16 år.
  • Krim/thriller = Dette er den ene sjangeren jeg styrer mest mulig unna både når jeg leser og skriver. Jeg har forsøkt å skrive i denne sjangeren før, men fikk det ikke til og synes generelt den er ganske uinteressant (med noen veldig få unntak).

Hvordan velger du hva en karakter skal hete?

Navn er vanskelig. Jeg skjønner virkelig ikke hvordan folk klarer å bestemme seg for navn til barna sine, det er vanskelig nok å finne på navn til karakterer i en historie. For meg begynner det gjerne med en bokstav. En karakter kan hete L eller M lenge før jeg endelig finner det rette navnet. Jeg har samlet mange navn i løpet av livet og pleier å lete meg gjennom mine egne lister, men finner også mye inspirasjon her. Jeg tar også mye hensyn til karakterenes bakgrunn. Hvor kommer de fra? Når og hvor ble de født? Hvordan er foreldrene deres? Navnet en karakter får må være noe foreldrene deres ville kalt dem.

Fortell om prosjektene du jobber med akkurat nå.

  • Hovedprosjektet mitt er romanen jeg skrev da jeg gikk på forfatterstudiet i Bø. Det har foreløpig status som «tredjeutkast» og skal helst sendes avgårde til forlag i løpet av de neste månedene. Hva den handler om vil jeg helst ikke si så mye om, men historien har vært gjennom mange endringer og jeg håper at den en dag er god nok til å dele med dere alle.
  • Et av de store sideprosjektene mine er som sagt en fremtidsdystopi. Jeg delte litt fra det for en stund siden og etter det har det bare vokst videre. Denne skriver jeg som en punktroman og den «sjangeren» er jeg ikke er helt trygg på enda, men jeg liker den overraskende godt. Målet er å skildre desperasjon.
  • Etter at jeg fullførte NaNoWriMo i november i fjor sitter jeg med over 50 000 ord som jeg håper en dag skal bli en roman. Den må selvsagt omskrives veldig før den tid, så den er fortsatt veldig i utkaststadiet.

Hvor mange bøker har du skrevet?

Hvis vi definerer bøker som «fullførte utkast» har jeg skrevet omtrent 4-5 fullstendige historier (på over 50 000 ord). Foreløpig er ingen av dem utgitte bøker, men jeg håper det forandrer seg i løpet av de neste årene.

Hva er skrivemålene dine for dette året?

  • Fullføre og sende inn hovedprosjektet mitt til diverse forlag.
  • Jobbe videre med prosjektene jeg har liggende.
  • Begynne på noe helt nytt.
  • Skrive litt hver uke.
  • Tørre å gå ut av komfortsonen og skrive om ting jeg ikke kan.

Hva er din styrke når det gjelder skriving?

Dette er et vanskelig spørsmål, for jeg vet egentlig ikke. Jeg tror jeg er god på å skildre mennesker, jeg tror jeg kan skrive om ting folk kjenner seg igjen i. Ellers tror jeg at en av styrkene mine er at jeg vil veldig. Jeg har en skriveglede som fungerer både som motivasjon og inspirasjon.

Har du noen andre skriverelaterte eller kreative hobbyer?

Jeg er veldig glad i instagram. For et par år siden ble jeg en «bookstagrammer» og har siden den gang blitt veldig glad i å ta bilder av bøker og dele dem med andre bokelskere. En stund var jeg veldig opptatt av følgertall og jobbet aktivt med å øke antall følgere og likes, men nå er jeg mer opptatt av å dele og ha det gøy. Jeg elsker å dele mine egne tanker om det jeg leser og høre hva andre tenker om det de leser. Instagram er akkurat passe uformelt.

Hva er dine beste tips mot skrivesperre?

Mine sju beste tips har jeg allerede skrevet litt om, men sånn generelt tenker jeg at det er viktig å ta pauser, få litt avstand og å ikke legge så mye press på seg selv. Et førsteutkast trenger ikke å være bra. Ikke tenk så mye i selve skriveprosessen, tenkingen kan skje etterpå, når du skal omskrive og redigere.

Hvem skriver du for?

Først og fremst skriver jeg for meg selv. Det tror jeg man må hvis man skal overleve som skrivende, for det finnes absolutt ingen garanti for at tekstene dine kommer videre fra ditt eget arkiv. Jeg skriver fordi jeg er glad i å skrive, fordi det gir meg noe og fordi jeg må og trenger det. I tillegg skriver jeg selvfølgelig også for mulige lesere. Jeg vil skrive for de som kan kjenner seg igjen, de som vil flykte og de som vil lære noe om andre.

Hvilke fem ting mener du at en god historie bør inneholde?

  • Inkludering. En god historie må ha en variert gruppe karakterer. Med det mener jeg ulike hudfarger, seksualiteter, kjønn, språk, psykiske og fysiske sykdommer osv. Alle karakterene kan ikke være høye og blonde for eksempel. En god historie bør representere flere ulike mennesker og grupper.
  • Karakterer med utfyllende styrker og svakheter. En karakter kan ikke være bare én ting, h*n må ha både styrker og svakheter og disse sidene må utfylle og komplementere hverandre. De må altså henge logisk sammen, det holder ikke å bare slenge inn en tilfeldig svakhet for at karakteren ikke skal være for perfekt. En god historie har mange komplekse karakterer.
  • Humor. Selv de mørkeste historiene bør ha humor i en eller annen form. Jeg liker ironi og sarkasme, gjerne litt mørk humor. En god historie må gi meg enn grunn til å smile, ikke bare gråte.
  • Noe uventet. Noe av det verste jeg vet er å lese en bok jeg kan gjette slutten på allerede etter noen få kapitler. Jeg vil bli overrasket av det jeg leser, jeg vil ha plottwister som vrir seg rundt hverandre og dytter leseren i helt andre retninger enn man trodde.
  • God dialog. Når mennesker snakker med hverandre i bøker blir det ofte stivt og unaturlig. Det er dessverre mange gode bøker som blir ødelagt av dårlig dialog. Et problem er ofte at forfatteren glemmer at dialogen skal være tale og bruker for mange ord og unaturlig vendinger. Det er viktig å huske at vi snakker annerledes enn vi skriver.

Velg deg gjerne et spørsmål eller tre og svar i kommentarfeltet!

Dette innlegget er inspirert av Paper Fury som har funnet spørsmål her og her.

Boksnakk, Leseutfordring 2018

Norrøne guder av Neil Gaiman

Norrøne guder av Neil Gaiman

I Norge kjenner mange av oss historiene om de norrøne gudene godt. Vi har hørt om Odin, Tor, Loke, Frøya, Balder og alle de andre. Historiene om konfliktene mellom gudene, om Fenrisulven og Midgardsormen, og om Lokes ugjerninger er kjente for oss. I boka Norrøne guder gir Neil Gaiman oss sin egen gjenfortelling av disse gamle historiene.

I det digre soverommet deres den kvelden sa Tyr til Tor: «Jeg håper du vet hva du gjør.»
«Klart jeg gjør,» sa Tor. Men det gjorde han ikke. Han gjorde bare det han hadde lyst til. Det var det Tor gjorde best.

Jeg kan ikke egentlig huske å ha lest noe særlig norrøn mytologi tidligere, likevel var det meste i denne boka allerede kjent stoff. Det er nok en del barneskolelærdom som henger igjen og det er jo egentlig veldig fint å vite at disse historiene fortsatt sitter igjen i meg. Ulempen med at jeg husker så mye som jeg gjør, er at jeg ikke nødvendigvis fikk så mye ut av å lese disse gjenfortellingene. Gaimans problem er at han ikke klarer å egentlig legge til noe nytt, annet enn et pent cover og en grei innføring for de som ikke kjenner disse historiene fra før. For oss andre blir det mer av det samme gamle. Men med det sagt – det hadde nok heller ikke falt i god jord hvis han hadde lagt til for mye nytt.

«Jeg liker ikke noe av dette,» sa Tor. «Jeg kommer til å drepe noen snart, bare for å lette på trykket. Bare vent og se.»

Norrøne guder er ikke en dårlig bok, men det er ikke et mesterverk. Jeg kan ikke egentlig komme med noen gode argumenter for hvorfor du skal lese denne fremfor en hvilken som helst annen utgave av de norrøne mytene. Det jeg likte best med boka var humoren, men akkurat det kan nok ikke Gaiman ta æren for, det lå allerede i stoffet. Derfor tenker jeg at man først og fremst bør lese denne hvis man ønsker en oppfriskning av det norrøne. Dette er ikke boka man leser hvis man ønsker seg noe helt nytt.

Har du lest Norrøne guder av Neil Gaiman? Hva synes du?


Norrøne guder av Neil Gaiman krysser jeg av som «en bok utgitt i 2017» i årets leseutfordring.