Jeg vet ikke jeg bare tenker

Runddansen

Hva skal du gjøre, sier en. Hva er planene dine. Hva har du tenkt. Hva skal hva skal hva skal du. Du må ha en plan. Du er tjueseks, så nå må du vite.

Dere skal jobbe i over 40 år, sier en annen, sannsynligvis kommer dere til å bytte jobb hvert femte år.

Som om målet er stillestående bevegelse. Som om det eneste vi skal er å jobbe jobbe jobbe. Flytte oss fra en stilling til en annen. Igjen og igjen og igjen. Ett to ett to.

Den frykten: frykten for å sitte fast i en evig runddans. Venstrebeinet kan godt fryse til fjell, jeg kan fortsatt danse runddans. Som om det er poenget. Å kunne fortsette. Den samme dansen. Hele livet. (Hvor langt er et liv?)

Hva er poenget, hvis alt bare er én ting.

Jeg er så redd for å sitte fast. Låse meg inn i noe. Jeg har klaustrofobi og alt er lukkede rom.

Det hadde nok vært enklere hvis du ble noe litt mer konkret, sier en tredje. Men jeg er ikke konkret, har aldri vært konkret, kan aldri bli konkret. Jeg blir syk av fakta, jeg blir dårlig av ting som sitter fast.

Jeg vil ikke bli noe, jeg vil være noe. (Men det blir jo ikke noe penger av det.)

10 Comments

  • Reply

    Victoria

    februar 28, 2017

    Åh. Det her traff meg rett i hjertet.

  • Reply

    Hjertejubel

    februar 28, 2017

    Åh, føler deg og dette. Har skrevet mye om samme temaet selv på bloggen min i det siste.. føler kanskje jeg er i ferd med å finne min balanse, for slik jeg holder på med jobb jobb jobb gjør meg ulykkelig!

    Vanskelig. Og kvalmt at penger kan eie en sjel slik som det gjør.

    • Reply

      overtenking

      mars 1, 2017

      Den balansen, den er så utrolig vanskelig og penger er dessverre så altfor avgjørende…

  • Reply

    Caroline

    februar 28, 2017

    Du skriver så fantastisk bra!

  • Reply

    neverendingcircles

    februar 28, 2017

    Gjenkjenbart! Man kan bli litt overveldet av det hele egentlig.

  • Reply

    Malin Holter

    februar 28, 2017

    Kjenner meg så igjen i dette, du skriver kjempe bra!

  • Reply

    Luisa - La Mar

    mars 2, 2017

    Jobb. Det er virkelig ikke livet. Livet er mennesker, tanker, drømmer, opplevelser, fine stunder, følelser og så er jobb en liten del av det. Og dagene går, årene kommer, selv om du ikke har en plan. <3

  • Pingback: MINE FAVORITTBLOGGPOSTER I FEBRUAR

  • Reply

    Line

    mars 3, 2017

    Word.

Legg igjen en kommentar