Jeg vet ikke jeg bare tenker

Noe kommer til å skje

P1140243

For noen år siden leste jeg Nokon kjem til å komme av Jon Fosse. Den sto på en pensumliste i omtrent en uke før den ble byttet ut med Morgon og kveldMorgon og kveld husker jeg ingenting av. Virkelig. Ingenting. Nokon kjem til å komme derimot. Den sitter som klistret. Kanskje fordi stykket er en eneste stor gjentagelse av de samme ordene, på ulike måter, igjen og igjen og igjen, men jeg tror det er noe mer også. Det er en styrke i de fem ordene. De holder til et helt stykke. Fem ord. Fem ord! Det holder. De holder til alt.

Noen kommer til å komme.

En dag blir barn og ungdom skutt på en øy. En annen dag blir barn og ungdom sprengt på en konsert. Hver dag herjer kriger vi nesten ikke hører noe om. Det smeller overalt. Barn skriker, barn gråter. Avbrytes før de er i gang. Det gir ikke mening. Det skal ikke gi mening. Det er ingenting meningsfylt med å dø. Det er bare død.

Noe kommer til å skje.

Det ligger en skygge over verden. Den deler oss, splitter oss. Fordi vi ikke snakker sammen, fordi noen ikke vil høre. Vi bygger murer. Vi deler opp. Sier dette er mitt, dette er ditt. Her går grensen. Glemmer at ingen kan eie noe som helst, at en dag skal alt dette bli borte, at vi alle bare lever til vi dør.

Ingenting kan vare.

Men vi er så sterke. Det er det eneste jeg ser. Mennesker som slipper alt, som løper, som hjelper. Mennesker som ofrer seg selv for andre. Vi er immune. Vi reiser oss. Igjen og igjen og igjen. Det blir ikke mindre vondt. Det skal aldri bli mindre vondt. Men vi fortsetter likevel, selv om noen hele tiden kommer, selv om noe hele tiden skjer.

No Comment

  • Reply

    Luisa - La Mar

    mai 23, 2017

    Det er nydelig å se hvordan hjerter og hjem åpner seg når det verste skjer.

    • Reply

      overtenking

      mai 24, 2017

      Ja, det er så fint å se hvordan vi tar vare på hverandre <3

  • Reply

    Valerie Jean

    mai 28, 2017

    Utrolig flott innlegg!

Legg igjen en kommentar