Boksnakk

3 bøker jeg har lest i det siste

Kan vi bare late som av Camilla Helene Sandmo | 189 s. | ★★★★☆

Kan vi bare late som av Camilla Sandmo

Emma driver med kunstløp. Hun drømmer om å være en av de virkelig gode, men får det ikke helt til, verken på skøytebanen eller på skolen. Hun er alltid litt utenfor, aldri helt god nok. Så møter hun Jossi. Jossi spiller ishockey og er mest opptatt av å ha det gøy. De to inngår et veddemål. Emma skal lære seg ishockey og Jossi skal lære seg kunstløp. I skyggen av veddemålet oppstår et uventet vennskap.

Det er godt å lese en bok for ungdom som tar ungdom på alvor. I Kan vi bare late som av Camilla Sandmo møter vi en karakter mange kan kjenne seg igjen i. Hun er ikke blant de kule, blant de populære. Hun er ikke blant de beste. Men hun drømmer og vil mye. Sandmo får godt frem følelsen av å ville passe inn, men ikke få det helt til. Jeg liker også at hun skriver om hvordan drømmer og mål endrer seg. Kanskje har man hele tiden trodd at man vet hva man vil, hvem man er, men så skjer det noe som forandrer alt. Man møter noen som gir deg muligheten til å åpne en helt ny side av deg selv. Kan vi bare late som er en sterk roman og jeg gleder meg til å lese mer av Camilla Sandmo i fremtiden.

How to Stop time av Matt Haig | 325 s. | ★★★★☆

How to Stop Time av Matt Haig

Tom bærer på en livsfarlig hemmelighet. Han er gammel, veldig gammel, men ser ut som han er bare rundt førti år. I løpet av livet har han opplevd Elisabethansk tid i England, Jazztiden i Paris, han har bodd i New York og seilt på Sørishavet. Han har sett mye, men egentlig drømmer han bare om et helt vanlig liv. Derfor tar han seg jobb som historielærer i London. Der kan han leve akkurat som alle de andre, bare han passer på å ikke knytte seg til noen, og i hvert fall ikke forelsker seg.

Matt Haig er en interessant forfatter. Han liker å eksperimentere og har alltid uventede historier på lager. I How to Stop Time leker han med tanken; hvordan ville det vært å leve evig? Det er en tanke mange har tenkt i løpet av livet. Haig tar for seg konsekvensene. Han ser for seg at mennesker som lever så å si evig først og fremst vil stå i fare. I hans univers må disse menneskene leve i skjul. Matt Haig beskriver godt følelsen av å ikke høre til en verden man har levd i i hundrevis av år. Han er god på å skape karakterer som er både unike og troverdige. Dessverre ble jeg ikke like engasjert av denne romanen som hans tidligere bøker, men jeg synes likevel den er verdt å få med seg.

Går, gikk, har gått av Jenny Erpenbeck | 325 s. | ★★★☆☆

Går, gikk, har gått av Jenny Erpenbeck

Richard er pensjonert professor og enkemann. På en av sine daglige spaserturer i Berlin, blir han oppmerksom på en demonstrasjon utenfor rådhuset. Demonstrantene er flyktninger som har reist over havet fra Afrika. De har flyktet fra krig og konflikt og har kommet til Tyskland med håp om en bedre fremtid. Richard bestemmer seg for å oppsøke flyktningene og blir dermed en de kan snakke med og fortelle om seg og sitt liv til.

Går, gikk, har gått er en bok av tiden. Den går rett inn i en problematikk vi alle er nødt til å forholde oss til. Flyktninger strømmer til Europa fra hele verden. De kommer fra krig og elendighet og de håper på et bedre liv. Hvordan skal man reagere på denne flommen av mennesker? Hvem er de? Hva er motivene deres? Hva kan vi gjøre for dem? Mitt største problem med Går, gikk, har gått er at den er litt for stillestående. Kanskje er det et poeng, et forsøk på å få frem den frustrerte situasjonen flyktningene er i, men for meg hadde det likevel en negativ effekt. Jeg opplevde rett og slett at jeg kjedet meg. Det ble for mange gjentakelser, det skjedde for lite. En interessant innfallsvinkel og interessante spørsmål var ikke nok. Jeg hadde rett og slett håpet at denne romanen skulle være noe mer.

Har du lest noe bra i det siste?

Leave a Reply