Boksnakk

Turtles All the Way Down av John Green

Turtles All the Way Down av John Green

True terror isn’t being scared; it’s not having a choice in the matter.

Turtles All the Way Down av John Green handler om 16 år gamle Aza som sliter med angst og OCD. Hun er redd for bakterier og sykdom og er hele tiden overbevist om at hun vil bli smittet av noe livsfarlig. Tankene hennes går i sirkler, hun kommer seg ikke ut av dem. Det er ikke bare vanskelig for Aza selv, men også for moren og bestevenninnen Daisy, som hele tiden må forholde seg til Azas tankekaos. En dag forsvinner faren til Azas barndomsvenn Davis. Faren er ettersøkt og det utloves en stor belønning til de som har opplysninger som fører til at han blir funnet. Både Aza og Daisy trenger penger til utdanning og de bestemmer seg for å prøve å lete.

“Just be honest with Dr. Singh, okay? There’s no need to suffer.” Which I’d argue is just a fundamental misunderstanding of the human predicament, but okay.

I Turtles All the Way Down føles karakterene mer virkelige enn i noen av John Greens tidligere romaner. Han beskriver angst på en nær og ærlig måte. På meg virket det helt ekte og jeg kjente meg godt igjen i hvordan tankene henger seg opp og hvor umulig det føles å komme seg ut. Det er tydelig at dette er noe John Green selv har erfaring med. Jeg likte også at Aza hele tiden er bevisst på at måten hun tenker på ikke er rasjonell. Hun kjemper og krangler med seg selv, hun forstår andres frustrasjon, hun evner å se seg selv utenfra. Det var godt å lese om en karakter med angst som ikke bare var angst.

I was not always stuck inside myself, or inside my selves. I wasn’t only crazy.

Handlingen i Turtles All the Way Down er ikke nødvendigvis den mest interessante. I løpet av romanens 304 sider skjer det egentlig ikke så mye. Det er først og fremst det som foregår inne i Azas hode som er interessant å lese om. Den ytre handlingen driver likevel Aza fremover, den utfordrer henne. Møtet med barndomsvennen Davis tvinger henne til å måtte forholde seg til noe som er helt nytt for henne. Det blir vanskelig, veldig vanskelig. Davis verken kan eller skal redde Aza. Det er ikke engang sikkert hun kan redde seg selv. Men møtet mellom dem er likevel viktig.

Nobody gets anybody else, not really. We’re all stuck inside ourselves.

Turtles All the Way Down var en helt annen roman enn jeg hadde forventet. De typiske John Green-trekkene, som for eksempel mye humor og litt pretensiøse tenåringer, er der, men denne romanen inneholder så mye mer. Det føles som om John Green endelig har knekt koden. Han har funnet både tenåringsperspektivet og seg selv. Jeg er så glad for å endelig ha lest en bok for unge som tar angst på alvor og ikke gjør det til et litt sjarmerende personlighetstrekk. Angst og andre psykiske lidelser er alvorlige, de er ikke morsomme eller søte, de er lammende og vonde.

You’re the narrator, the protagonist, and the sidekick. You’re the storyteller and the story told. You are somebody’s something, but you are also your you.

Har du lest Turtles All the Way Down av John Green?

Leave a Reply