Boksnakk

Begynnelser av Carl Frode Tiller

Leseeksemplar sponset av Aschehoug.

Begynnelser av Carl Frode Tiller

Norge, verdas rikaste land, tenkte eg, å gå til grunne her er som å drukne i ein søledam. Eg prøvde å le, men eg fekk det ikkje til. Det var for sant, det var akkurat slik eg følte det, som om eg drukna i ein søledam.

Første gangen jeg leste noe av Carl Frode Tiller lå jeg i en solstol ved et basseng på Sardinia. Etter bare et par ord var jeg oppslukt i “Gåten David”, oppslukt av Innsirkling. Jeg forsvant inn i boka og ble helt satt ut av hvor god den var. Det som fascinerte meg mest var vinklingen. I romanen brettes livet til David ut, men vi møter aldri David direkte. David blir presentert gjennom mennesker som har kjent ham på et tidspunkt i livet. Han er aldri til stede i egen person, får aldri muligheten til å gi sin versjon ( i hvert fall ikke før bok 3). Denne måten å fortelle på har jeg ikke sett så mange andre steder.

Da jeg oppdaget at Tiller skulle gi ut en ny roman nå i høst, ble jeg litt nervøs. Det høres kanskje rart ut, men jeg ble litt redd på hans vegne. Hvordan følger man opp en såpass annerledes og fascinerende romantrilogi som Innsirkling 1-3 er? Hva mer kan han ha å komme med? Hva hvis jeg blir skuffa?

Selvfølgelig hadde jeg ingen grunn til bekymring, også denne gangen slår Tiller til med en strålende roman. En roman som smeller til med sin stille fremtoning, en roman det står gnister av og en roman som skaper uro og tankespinn hos den som leser.

Du er i ferd med å bli psykotisk, Terje, tenkte eg, men eg visste at det var berre ønsketenking, eg var ikkje i stand til å flykte inn i ein psykose, eg satt fast i meg sjølv.

Begynnelser av Carl Frode Tiller handler om Terje. Terje ligger på sykehuset og holder på å dø. Han har forsøkt å ta sitt eget liv og dør sakte av skadene. Romanen er et forsøk på å forklare, et forsøk på å vise frem Terjes liv. Historien fortelles i motsatt rekkefølge fra det vi er vant til. Den fortelles slik et liv må fortelles. Vi begynner med slutten og jobber oss bakover, får vite hvordan livet til Terje gradvis utviklet seg.

Med Begynnelser har Carl Frode Tiller nok en gang skrevet noe som er helt annerledes fra alt annet jeg har lest. Jeg er spesielt imponert over hvor mye han klarer å fortelle med en så fragmentert fortellerstil. Han sier så lite, men forteller likevel så veldig mye. Øyeblikkene vi får innblikk i, er ikke de store og avgjørende, de er gjerne like før eller like etter at noe stort har skjedd. Derfor må vi som lesere tolk oss frem til mye av Terjes liv. Det er krevende, men det fungerer likevel. Jeg tror det å lese denne boka er en prosess de fleste lesere vil få mye ut av. Det er virkelig godt å lese en bok som stoler så sterkt på leserne sine.

Alle burde leser noe av Carl Frode Tiller i løpet av livet. Han er definitivt en av de sterkeste samtidsforfatterne vi har i Norge akkurat nå.

Har du lest Begynnelser av Carl Frode Tiller?

4 Comments

Leave a Reply