Boksnakk, Leseutfordring 2017

A Little Life av Hanya Yanagihara

A Little Life av Hanya Yanagihara

Life is so sad, he would think in those moments. It’s so sad, and yet we all do it. We all cling to it; we all search for something to give us solace.

Bok nummer ni i årets leseutfordring ble A Little Life av Hanya Yanagihara. Den krysser jeg av som “en bok på mer enn 600 sider” nettopp fordi den er 720 sider lang.

Jude, Willem, Malcolm og JB flytter fra en liten høgskole i Massachusetts til storbyen New York. Der følger vi dem gjennom begynnelsen på karrierer, gjennom mislykkethet og suksess, gjennom forelskelser og brudd, gjennom vennskap og krangler. De fire lever ulike liv, med ulike karrierevalg, men de knyttes likevel sammen av et sterkt vennskap. Romanen følger dem gjennom livet og legger spesielt vekt på Jude og hvordan han lever med sin tragiske og vonde fortid.

Friendship was witnessing another’s slow drip of miseries, and long bouts of boredom, and occasional triumphs. It was feeling honored by the privilege of getting to be present for another person’s most dismal moments, and knowing that you could be dismal around him in return.

A Little Life er en roman som drukner litt i seg selv. Med det mener jeg at den på alle punkter er litt for mye. For det første er den minst hundre sider for lang. Det handler først og fremst om at det er for mange gjentakelser og for mye unødvendig informasjon. Jeg tror historien hadde gjort et sterkere inntrykk på meg hvis den var litt mer konsentrert, litt mer nøktern. Av og til lønner det seg faktisk å holde noe tilbake.

En annen ting jeg ikke helt likte, og følte at ble for mye, var historien til Jude. Det ble rett og slett litt for ekstremt, det var liksom ikke grenser for hvor tragisk livet hans skulle være og det tok heller aldri slutt. Hver gang jeg tenkte at “nå må jeg ha fått vite alt”, dukket det opp ny informasjon eller det skjedde noe nytt og forferdelig. Spesielt mot slutten kjente jeg at troverdigheten ikke helt var det der lenger. Forfatteren hadde gått for langt og for meg ble det tydelig at det tragiske ble et grep, heller enn en ærlig fremstilling av Judes liv.

Med det sagt, er det ikke vanskelig for meg å forstå hvorfor så mange elsker denne romanen. Den er utrolig godt skrevet. Språket og fortellerteknikken til Yanagihara er i en klasse for seg selv. Hun kjenner karakterene sine ut og inn og gir dem liv på en måte som virker helt uanstrengt. Jeg likte spesielt godt måten hun beskrev forholdene mellom de ulike karakterene på. Vennskapene deres føltes realistiske, med både oppturer og nedturer. Dessuten klarte hun fint å vise ettervirkninger av å bli misbrukt og hun fikk frem psykisk sykdom på en god og troverdig måte.

Harold sighs. “Jude,” he says, “there’s not an expiration date on needing help, or needing people. You don’t get to a certain age and it stops.

Jeg hadde veldig lyst til å like A Little Life like godt som “alle andre”, men jeg fikk det rett og slett ikke til. Det er for all del en god bok, men det var for mye som irriterte og skurret til at jeg helt falt for den. Jeg kunne ønske at forfatteren hadde holdt litt mer tilbake og gitt både leseren og boka muligheten til å puste. Likevel er ikke dette en roman jeg angrer på å ha lest. Jeg er veldig glad for å ha kommet meg gjennom den og anbefaler alle å i alle fall gi den en sjanse.

All the most terrifying ifs involve people. All the good ones do as well.

Vurdering: ★★★☆☆

Har du lest A Little Life av Hanya Yanagihara? Hva synes du?


Andre som er med på leseutfordringen:

Ida • Victoria • Karoline • Camilla • Astrid Therese • Barbro • Thea• Valona • Dag

8 Comments

  • Reply

    Ingalill

    December 4, 2017

    Hei,

    Jeg elsket den. Men er likevel enig i det du skriver. Det er for mye. Endeløse forskrekkeligheter. Og til slutt blir man desentivisert. Jeg gråt bøtter helt til jeg plutselig bare var irritert. Det er min hellige overbevisnig at boka ville blitt bedre hvis dette som skjedde med Will (husker ikke om han het william eller willhelm?) ikke hadde skjedd. Hvis ting hadde gått i stykker på en mer normal måte og Jude ville måttet takle det. Akkurat dette grepet svekket boka for meg. Ga den likevl firer på goodreads, for selv leseropplevelsen var formidabel..

    • Reply

      jesandsnes@gmail.com

      December 4, 2017

      Ja, enig, det var det som skjedde med Willem som gjorde at det gikk fra å være en 4-stjerners bok til en 3-stjerners bok for min del. Det var så utrolig unødvendig og boka falt liksom helt sammen etter det.

  • Reply

    Hedda

    December 4, 2017

    Hei!
    Ja, dette er en av de faa beoekene jeg har lest dette aaret!
    Jeg leste online at det var nettopp dette forfatteren proevde aa gjoere — aa skape en “overfoelsom” bok — saa hun har jo gjort dette suksessfullt.
    For min del var ikke dette et problem; jeg tenkte at det var en empatiskapende bok og at det er realistisk at smerte og ulykke skaper forutsetninger for mer smerte og ulykke.

    • Reply

      jesandsnes@gmail.com

      December 4, 2017

      For noen vil den sikkert fungere godt, men for meg ble det til slutt for mye. Følelsene og alt det tragiske nullet seg selv ut på en måte. Det ble så mye at man til slutt ikke følte noe som helst. Sånn sett føler jeg at forfatteren mislykkes i prosjektet sitt. Hun dro den rett og slett litt for langt. Men selvfølgelig, det er bare mine mening og opplevelse av romanen 🙂

  • Reply

    A

    December 5, 2017

    Først må jeg bare si at jeg digger bloggen din, måten du skriver på og er mektig imponert over mengden du får lest og din innsats i NaNoWriMo!!

    Kjipt at du synes A little life var skuffende, gleder meg veldig til å lese den selv.

    Når det gjelder leseutfordringen din for i år, så anbefaler jeg Blindness av Jose Saramago som nobelsvinner boka. En av mine favorittbøker!

    • Reply

      jesandsnes@gmail.com

      December 5, 2017

      Takk for det! 🙂
      Den er veldig verdt å ha lest uansett altså!

      Jeg har allerede valgt ut hvilke bøker jeg skal lese til resten av utfordringen, men skal sjekke ut Blindness likevel 🙂

  • Reply

    Gitte

    December 6, 2017

    Jeg har litt blandede følelser til boken. På en side elsket jeg den, men mot slutten så ble det rett og slett for mye: for mye tragedie i Jude sitt liv, for mye suksess innenfor alles karrierer (jeg trodde ikke helt på det), for mye beskrivelse av luksus midt oppi all elendigheten (klarte ikke helt å holde styr på alle disse leilighetene og husene), for dramatisk slutt. I starten av boken hungret jeg etter å få vite mer om Jude, men mot slutten skulle jeg ønske at det var mer veksling mellom de ulike karakterene – et sted ut i boken ble det for ensidig fokus på Jude imo.

    Men sterk leseopplevelse og absolutt en bok jeg kan anbefale. Tror ikke jeg har lest noe lignende før.

    • Reply

      jesandsnes@gmail.com

      December 6, 2017

      Jeg er veldig enig. Det ble for mye av alt, boka hadde tjent på å ha både mindre tragedie og mindre suksess. Og jeg ble skuffet da vi ikke fikk vite mer om de andre karakterene. Jeg savnet spesielt å få høre mer om JB, han synes jeg var en av de mer interessante karakterene.

Leave a Reply