Browse Category by Boksnakk
Boksnakk

3 bøker jeg har lest i det siste

Kan vi bare late som av Camilla Helene Sandmo | 189 s. | ★★★★☆

Kan vi bare late som av Camilla Sandmo

Emma driver med kunstløp. Hun drømmer om å være en av de virkelig gode, men får det ikke helt til, verken på skøytebanen eller på skolen. Hun er alltid litt utenfor, aldri helt god nok. Så møter hun Jossi. Jossi spiller ishockey og er mest opptatt av å ha det gøy. De to inngår et veddemål. Emma skal lære seg ishockey og Jossi skal lære seg kunstløp. I skyggen av veddemålet oppstår et uventet vennskap.

Det er godt å lese en bok for ungdom som tar ungdom på alvor. I Kan vi bare late som av Camilla Sandmo møter vi en karakter mange kan kjenne seg igjen i. Hun er ikke blant de kule, blant de populære. Hun er ikke blant de beste. Men hun drømmer og vil mye. Sandmo får godt frem følelsen av å ville passe inn, men ikke få det helt til. Jeg liker også at hun skriver om hvordan drømmer og mål endrer seg. Kanskje har man hele tiden trodd at man vet hva man vil, hvem man er, men så skjer det noe som forandrer alt. Man møter noen som gir deg muligheten til å åpne en helt ny side av deg selv. Kan vi bare late som er en sterk roman og jeg gleder meg til å lese mer av Camilla Sandmo i fremtiden.

How to Stop time av Matt Haig | 325 s. | ★★★★☆

How to Stop Time av Matt Haig

Tom bærer på en livsfarlig hemmelighet. Han er gammel, veldig gammel, men ser ut som han er bare rundt førti år. I løpet av livet har han opplevd Elisabethansk tid i England, Jazztiden i Paris, han har bodd i New York og seilt på Sørishavet. Han har sett mye, men egentlig drømmer han bare om et helt vanlig liv. Derfor tar han seg jobb som historielærer i London. Der kan han leve akkurat som alle de andre, bare han passer på å ikke knytte seg til noen, og i hvert fall ikke forelsker seg.

Matt Haig er en interessant forfatter. Han liker å eksperimentere og har alltid uventede historier på lager. I How to Stop Time leker han med tanken; hvordan ville det vært å leve evig? Det er en tanke mange har tenkt i løpet av livet. Haig tar for seg konsekvensene. Han ser for seg at mennesker som lever så å si evig først og fremst vil stå i fare. I hans univers må disse menneskene leve i skjul. Matt Haig beskriver godt følelsen av å ikke høre til en verden man har levd i i hundrevis av år. Han er god på å skape karakterer som er både unike og troverdige. Dessverre ble jeg ikke like engasjert av denne romanen som hans tidligere bøker, men jeg synes likevel den er verdt å få med seg.

Går, gikk, har gått av Jenny Erpenbeck | 325 s. | ★★★☆☆

Går, gikk, har gått av Jenny Erpenbeck

Richard er pensjonert professor og enkemann. På en av sine daglige spaserturer i Berlin, blir han oppmerksom på en demonstrasjon utenfor rådhuset. Demonstrantene er flyktninger som har reist over havet fra Afrika. De har flyktet fra krig og konflikt og har kommet til Tyskland med håp om en bedre fremtid. Richard bestemmer seg for å oppsøke flyktningene og blir dermed en de kan snakke med og fortelle om seg og sitt liv til.

Går, gikk, har gått er en bok av tiden. Den går rett inn i en problematikk vi alle er nødt til å forholde oss til. Flyktninger strømmer til Europa fra hele verden. De kommer fra krig og elendighet og de håper på et bedre liv. Hvordan skal man reagere på denne flommen av mennesker? Hvem er de? Hva er motivene deres? Hva kan vi gjøre for dem? Mitt største problem med Går, gikk, har gått er at den er litt for stillestående. Kanskje er det et poeng, et forsøk på å få frem den frustrerte situasjonen flyktningene er i, men for meg hadde det likevel en negativ effekt. Jeg opplevde rett og slett at jeg kjedet meg. Det ble for mange gjentakelser, det skjedde for lite. En interessant innfallsvinkel og interessante spørsmål var ikke nok. Jeg hadde rett og slett håpet at denne romanen skulle være noe mer.

Har du lest noe bra i det siste?

Boksnakk, Leseutfordring 2017

The Power av Naomi Alderman

The Power av Naomi Alderman

It doesn’t matter that she shouldn’t, that she never would. What matters is that she could, if she wanted. The power to hurt is a kind of wealth.

Bok nummer åtte i årets leseutfordring ble The Power av Naomi Alderman. Den krysser jeg av som “en bok med rødt omslag”.

I The Power oppdager plutselig unge jenter at de har evnen til å sende ut elektriske støt fra hendene sine. Evnene kommer fra et nytt organ som har blitt til som et resultat av et forsvarsprosjekt fra andre verdenskrig. Plutselig er det ikke lenger menn som har makten, de har mistet det fysiske overtaket, og det får store konsekvenser for hele verden.

Nothing special has happened today; no one can say she was more provoked than usual. It is only that every day one grows a little, every day something is different, so that in the heaping up of days suddenly a thing that was impossible has become possible. This is how a girl becomes a grown woman. Step by step until it is done.

The Power er en brutal bok. Den legger ikke skjul på at med makt kommer utøvelse av makt. Den kvinnelige delen av befolkningen har mye å ta igjen, mye de vil endre på. Da de endelig får makten til å gjøre det de vil, griper de muligheten. Plutselig må menn underkaste seg. Kvinnene kan jo overfalle dem når som helst, hvor som helst. Menn kan aldri føle seg helt trygge. Å snu opp ned på kjønnsrollene på denne måten er ganske typisk for feministisk litteratur, men Alderman klarer likevel å gjøre det på en ny måte. Alle kvinner i dagens samfunn vil kjenne seg godt igjen i de følelsene menn i The Power føler på.

When he walked past a group of women on the road – laughing and joking and making arcs against the sky – Tunde said to himself, I’m not here, I’m nothing, don’t notice me, you can’t see me, there’s nothing here to see.

The Power er en veldig interessant bok. Naomi Alderman forteller på en smart og annerledes måte. Hun får frem gode poenger uten at det føles påtatt. Likevel satt jeg av og til med følelsen av at dette blir litt for mye, litt for brutalt. Er fysisk styrke virkelig den eneste forskjellen på menn og kvinner? Ville maktskiftet skjedd så raskt, så plutselig? Ville kvinner utøvd makt på samme måte som menn? Hvor er nyansene, hvor er de som ikke kaster seg over makten? Det føltes kanskje litt for simpelt, litt for generaliserende, selv om dette selvfølgelig understreker Aldermans poenger.

One of them says, ‘Why did they do it, Nina and Darrell?’
And the other answers, ‘Because they could.’
That is the only answer there ever is.

Jeg tror alle har godt av å lese The Power av Naomi Alderman. Det er en bok som peker på en ubalanse vi alle lever med, men som mange, kanskje spesielt menn, sjelden tenker på. The Power handler om makt. Hvem har makt, hvorfor har de den, og hvilken betydning har denne makten? Hva skjer når makten flyttes til noen andre? For meg er nok konseptet mer interessant enn selve handlingen, men det er definitivt en roman jeg kommer til å tenke mye på i ettertid.

Vurdering: ★★★★

Har du lest The Power av Naomi Alderman? Hva synes du?


Andre som er med på leseutfordringen:

Ida • Victoria • Karoline • Camilla • Astrid Therese • Barbro • Thea• Valona • Dag

Boksnakk

3 bøker jeg har lest i det siste

Release av Patrick Ness | 287 s. | ★★★★☆

Release av Patrick Ness

Adam er homofil og sliter med at menneskene rundt ham, kanskje spesielt de religiøse foreldrene, ikke forstår seksualiteten hans. Eksen Enzo skal flytte og Adam sliter med å gi slipp og å knytte seg til sin nye kjæreste, Linus, som bare er god og snill. På jobb sliter Adam dessuten med at sjefen stadig prøver seg på ham. Han får støtte fra bestevennen Angela, men det er ikke nok. Adam klarer ikke å akseptere seg selv.

Samtidig møter vi en myrdet tenåringsnarkoman. Hun vandrer hvileløst rundt og ønsker å hevne seg på han som drepte henne.

Release er en roman om å finne seg selv og sin egen plass i verden. Det er en annerledes roman med en litt drømmende og flytende stil samtidig som den er veldig direkte. Personlig syntes jeg den til tider var litt vanskelig å få tak i. Jeg opplevde historien om den drepte jenta som noe forstyrrende og malplassert, men alt i alt likte jeg boka godt. Den setter fint ord på følelsen av å ikke helt klare å akseptere seg selv

Fanny og mysteriet i den sørgende skogen av Rune Christiansen | 212 s. | ★★★★☆

Fanny og mysteriet i den sørgende skogen av Rune Christiansen

Fanny er en ung og foreldreløs jente som lever alene i en liten bygd i huset hun vokste opp i. Dagene hennes er enkle og like hverandre. Hun går på skolen og kommer hjem. Hjemme rydder, ordner og reparerer hun mens tankene svever gjennom hodet hennes. Fanny ser verden på en litt annerledes måte og livet hennes bærer preg av drømmer og eventyr.

Fanny og mysteriet i den sørgende skogen er en poetisk roman om et stille og rolig liv. Skildringene er gode og troverdige. Å lese denne romanen er som å forsvinne inn i et annet univers. Verdenen ligner vår, men er likevel ikke helt den samme. Jeg likte godt å lese den, men synes kanskje at den til tider ble litt for mye av det gode. Det ble litt for utydelig for meg, litt for flytende, men akkurat det handler nok mer om personlig smak enn noe annet. Dette er absolutt en veldig god roman som man kan lære mye av å lese.

Berge av Jan Kjærstad | 212 s. | ★★★★☆

Berge av Jan Kjærstad

En augustdag i 2008 blir Ap-nestoren Arve Storefjeld og flere i familien hans funnet drept i hytta deres ved Blankvann i Nordmarka. Alle går ut fra at terrorister står bak ugjerningen. Journalisten Ine Wang har følt seg mislykket den siste tiden, men drapene på Storefjeld-familien endrer alt for henne. Tingrettsdommer Peter Malm lever et rolig og tilbaketrukket liv, men trekkes plutselig inn i rettssaken. Nicolai Berge er ekskjæresten til Arve Storefjelds datter. Også han blir innblandet i saken som ryster hele landet.

Berge er en roman om grusomme og usannsynlige hendelser som skjer hele tiden rundt om i verden. Jan Kjærstad skriver denne boka som en tydelig kommentar på 22. juli, uten at 22. juli noen gang blir nevnt i teksten. Det føles som en veldig riktig og god måte å gjøre det på, for det blir sterkt og nært uten at det blir en direkte gjengivelse av den historien vi alle kjenner. Romanen er sterk lesning, men jeg synes den faller litt igjennom ved å tidvis være litt for omstendelig og rett og slett kjedelig. Jeg merket at jeg ble utålmodig og ønsket at han skulle komme til poenget. Det gjorde at jeg aldri ble helt overbevist.

Har du lest noen av disse?

Boksnakk

Bøkene jeg leste i september

How to stop time av Matt Haig Fanny og mysteriet i den sørgende skogen av Rune Christiansen Vega - Kampen for en ny verden av Elin Viktoria Unstad

September var en fin og variert lesemåned. I løpet av måneden leste jeg 9 bøker. Jeg er veldig fornøyd med å ha lest såpass mye ved siden av både reising og jobbsøking. Hvis jeg fortsetter å lese like mange bøker de neste månedene, kommer jeg til å knuse lesemålet mitt på 102 bøker! I september koste meg spesielt med å lese noen helt nye bøker. Jeg er så uendelig takknemlig for at jeg får noen leseeksemplarer, i tillegg til at jeg har blitt veldig glad i bibliotekappen ebokbib. Det er så fint å kunne lese masse bøker uten å bli helt blakk.

I september leste jeg:

Boka jeg likte best:
Den boka som helt klart gjorde mest inntrykk på meg denne måneden var The Hate U Give av Angie Thomas. Det er en ungdomsbok (YA), men det er likevel en bok alle bør få med seg. Den tar for seg raseproblematikk og rasisme på en veldig jordnær og fin måte. Jeg likte godt at den holdt seg saklig og var bevisst på flere ulike sider av saken. Jeg likte også både Fanny og mysteriet i den sørgende skogen av Rune Christiansen og How to Stop Time av Matt Haig, men de gjorde ikke like mye inntrykk på meg.

Boka jeg likte minst:
Det må være Fri vilje av Helga Hjorth. Den støtter seg i altfor stor grad på søsterens roman og står dårlig alene. Jeg får aldri noen sympati for hovedpersonen og blir generelt bare irritert. Selve romanprosjektet er for all del interessant, men romanen gir meg lite som litterært verk.

Månedens sitat:

Å være et menneske, det betyr at man ikke kan velge. Å være et menneske betyr at man må elske alt. Vi er dømt til å elske alt, så vi ikke glemmer eller overser noe. Å overse den aller minste ting – et håndtrykk, et mildt blikk mellom hylleradene på et kjøpesenter, spettmeisens fjærdrakt eller den fløyelsaktige pelsen til en spissmus – å overse den aller minste ting, det kan være fatalt, det kan vise seg å være det samme som å forspille alt, kaste alt over bord, tape alt for alltid. – Rune Christiansen, Fanny og mysteriet i den sørgende skogen

Månedens tall:
Kvinnelige forfattere: 6 | Mannlige forfattere: 3 | Antall sider: 2695 | Bøker lest i 2017: 84

Mål for neste måned:
Siden høsten kommer for fullt og det blir mørkt og kaldt, har jeg lyst til å lese litt mørkere bøker. Øverst på lista står The Power av Naomi Alderman, men jeg tror også jeg skal prøve å finne meg en ordentlig grøsser. Ellers skal jeg fortsette å lese akkurat det jeg føler for.

Hva leste du i september?

Boksnakk

Vega – Kampen for en ny verden av Elin Viktoria Unstad

Leseeksemplar sponset av forfatteren og Cappelen Damm.

Vega - Kampen for en ny verden av Elin Viktoria Unstad

Det er 52 år siden Energikrigen.
Den varte i sju år.
Krigen ødela alt.
Nesten.

Vega er sytten år gammel. Hun bor i byen Nyhåp. En by som ble etablert etter at nesten hele verden gikk til grunne under Energikrigen. Nyhåp er det er det eneste stedet på jorda hvor det fortsatt går an å leve. Byen eksisterer derfor på bristepunktet og innbyggerne må leve under strenge regler. Om natta er det portforbud. Strømmen må spares på. Alle må utfylle sin rolle. Vega føler seg trygg i dette samfunnet, det er det eneste hun kjenner, men gradvis begynner ting å endre seg. Solcellene som befolkningen er avhengig av begynner å svikte. Restriksjonene strammes inn. Så kommer eksplosjonen.

Verden er ikke svart og hvit lenger. Den har blitt grå.

Vega – Kampen for en ny verden av Elin Viktoria Unstad er en dystopisk ungdomsroman. Den har et høyt tempo allerede fra begynnelsen og Unstad klarer fint å holde tempoet oppe gjennom hele romanen. Hvis det er én ting denne boka ikke mangler, er det spenning. Det skjer noe hele tiden og det er så å si aldri forutsigbart hva som kommer til å skje videre. Selv om romanen følger et ganske klassisk utgangspunkt, føles det ikke som noe jeg har lest før. Boka både føles og er original.

En ting jeg kunne ønske denne romanen hadde styrt unna, er det klassiske trekantdramaet. Vega forelsker seg allerede tidlig i romanen. Hun tror hun har møtt den rette, men så dukker enda en gutt opp i livet hennes. Hvem skal hun velge? Og hvordan skal hun velge? Jeg skulle ønske at jeg slapp å lese om nettopp dette dilemmaet. Problemstillingen er oppbrukt og det fungerer dårlig når det heller ikke gjøres på en helt troverdig måte. Jeg har full tro på Vega, helt til hun blir forelska. Det blir rett og slett litt for mye av det gode. Det blir flaut, og jeg tror ikke det bare er fordi jeg er litt eldre enn målgruppa.

Vega – Kampen for en ny verden er en veldig unorsk roman. Den har en intensitet og dybde som jeg liker. Det er gøy å lese dystopisk litteratur som bygger på tanker om ressursbruk og makt og jeg tror denne kommer til å gi mye til mange.

★★★★

Boksnakk

3 bøker jeg har lest i det siste

Lysår av Didrik Morits Hallstrøm | 160 s. | ★★★★☆

Lysår av Didrik Morits HallstrømPå grunn av solstormer, er det ikke lenger mulig å leve på jorda. Menneskehetens overlevelse avhenger derfor av seksten spesielt utvalgte passasjerer på et romskip. De er på vei til nærmeste levbare planet, 319 lysår unna. De seksten utvalgte ligger i kryosøvn med slettet hukommelse og tar seg av romskipet på skift. Når Norge er på vakt, gjør han så godt han kan, men han skjønner etter hvert at noe ikke stemmer. En av de andre passasjerene har begått selvmord.

Det finnes ikke så mye norsk science fiction, og det finnes kanskje enda mindre god norsk science fiction. Didrik Morits Hallstrøm skriver altså i en ganske utypisk sjanger, men han gjør det godt, og, ikke minst, annerledes. Det er noe med skrivestilen hans som både fanger og fenger meg. Han gjør science fiction på en litterær måte uten at det blir rart. Det fungerer. Jeg likte Lysår godt og trekker den bare litt ned fordi den kanskje ikke var så altfor original. Selv om skrivestilen ikke er så typisk science fiction, følte jeg at historien var det. Det føltes tidvis som en historie jeg hadde hørt før.

Under snøen av Monika Steinholm | 239 s. | ★★★☆☆

Det er snart jul. Gunn vil ikke ha noen kontakt med faren sin, men plutselig dukker han likevel opp på døra hennes. Han vil fortelle sin versjon av historien om hvordan hun ble til. Akkurat da kunne Gunn virkelig trengt kjæresten Niklas, men han er ikke der, og Gunn bestemmer seg for å drite i både han og jula. I Brighton henger Edor på homseklubb og gjør som han selv vil. Hjemme i Norge prøver Jens å komme seg videre etter at Edor dro, men han klarer ikke helt å gi slipp.

Under snøen er en frittstående fortsettelse på historien om Gunn, Niklas og Jens. Det er en roman om å være ung og uutholdelig forelska. Akkurat det kan jeg kjenne meg godt igjen i og jeg liker godt hvordan Monika Steinholm beskriver disse følelsene. Dessverre synes jeg at Under snøen inneholder litt for mye for én roman. Det blir litt for mye oppnøsting av tråder og litt for lite virkelig utforsking av historiene. Jeg følte rett og slett at det var for mye innhold på for få sider. Likevel tenker jeg at den er verdt å få med seg hvis man vil vite hvordan det gikk med karakterene videre etter Fuck verden og Nærmere kommer vi ikke. Monika Steinholm er god på å fortelle om varierte karakterer og det er noe ungdomslitteraturen virkelig trenger mer av.

Det jeg leter etter, finnes ikke her av Mari Tveita Stagrim | 95 s. | ★★★☆☆

To jenter vandrer hvileløst rundt. De går langs stranda, inn i skogen, langs fortauskantene. Faren til Sjur legger hendene på jentenes skuldre og spør: Liker dere det? I campingvogna ved senteret kan man få gratis burger hvis man viser frem puppene sine. De to jentene er nære venner, men idet barndommen møter voksenlivet, brytes vennskapet gradvis opp. Jentene glir i hver sin retning.

Det jeg leter etter, finnes ikke her er en roman som forteller sin historie gjennom små glimt. Det er en bok som tar for seg mange vanskelige spørsmål og mye tung tematikk. Jeg satt med en klump i halsen, ikke nødvendigvis fordi jeg kjente meg igjen i handlingen, men fordi jeg kjente meg igjen i følelsene. Det er vanskelig å bli voksen, det er vanskelig å forstå voksenverdenen når man enda ikke helt er en del av den. Mari Tveita Stagrim skriver godt og ærlig. Personlig synes jeg at det korte formatet blir litt for kort. Tidvis føles det mer som en skisse enn en roman. Men det kan mest være fordi jeg generelt ikke er så glad i kortformatet. Jeg ønsket meg rett og slett mer.

Hva var den siste boka du leste?

Boksnakk

Lesemål for høsten 2017

lesemål for høsten 2017

Selv om jeg har oppdaget at jeg automatisk får mindre lyst til å lese noe hvis jeg føler at jeg , vet jeg at det er nyttig å sette seg lesemål. Jeg har allerede satt meg mål for hele 2017 og nå har jeg valgt å lage meg en egen liten liste for høsten også. Det er jo tross alt litt fint å kunne krysse av at man har gjort det man hadde tenkt til å gjøre når høsten er over.

Generelle lesemål:

  • Lese 2-3 bøker som kan passe inn i årets leseutfordring
  • Lese en bok fra minst en av disse verdensdelene: Afrika, Asia og Sør-Amerika
  • Fokusere på lystlesing, ikke lese noe fordi jeg føler jeg 
  • Skrive om flere av bøkene jeg leser
  • Fortsette å lese cirka 10 bøker i måneden
  • Lese bøker fra bokhylla heller enn å kjøpe nye bøker

5 bøker fra egen hylle jeg vil lese i løpet av høsten:

The Girl with All the GiftsThe Girl with All the Gifts av M. R. Carey av M. R. Carey handler om Melanie som har spesielle evner. Hun bor i en celle og bevoktes døgnet rundt, men elsker timene hun er på skolen for å lære. Denne boka har jeg hørt veldig mye positivt om og jeg er veldig nysgjerrig på om den er så bra som det sies. Jeg er generelt litt skeptisk til å lese om folk med superkrefter, men håper likevel at denne kommer til å falle i smak.

Hvitt hav av Roy JacobsenHvitt hav av Roy Jacobsen handler om Ingrid som vender tilbake til øya hun vokste opp på. Hun tror at hun er alene der, men det viser seg etter hvert at det er hun ikke. Denne boka har jeg hatt stående i hylla i snart to år. Jeg fikk den til jul det året den ble utgitt og hadde planer om å lese den ganske raskt, men sånn ble det bare ikke. I høst skal jeg endelig få lest den og det gleder jeg meg til. Jeg likte jo den første boka om Ingrid, De usynlige, veldig godt.

The Power av Naomi AldermanThe Power av Naomi Alderman handler om et samfunn der jentene plutselig oppdager at de kan påføre gutter smerte, og til og med drepe dem, ved å knipse med fingrene. Plutselig ligger makten hos jentene og hele samfunnet endrer seg. The Power står nok aller øverst på leselista mi akkurat nå. Jeg har hørt så mye positivt om den og synes den virker veldig spennende. Også er det litt for lenge siden sist jeg leste god dystopi.

Vega - Kampen for en ny verden av Elin Viktoria UnstadVega – Kampen for en ny verden av Elin Viktoria Unstad (sponset bok!) handler om 17 år gamle Vega som lever i Nyhåp etter at Energikrigen ødela nesten alt. Hun følger reglene og planlegger fremtiden, men så er det plutselig noe som går galt. Samfunnet begynner å rakne. Denne boka har jeg sett litt overalt i det siste og da jeg fikk spørsmål om jeg ville lese den, sa jeg selvfølgelig ja. Det er alltid gøy å lese norske bøker i litt unorske sjangere. For hvor mange norske forfattere skriver egentlig dystopi eller science fiction? Jeg er veldig spent på om denne faller i smak hos meg.

Brooklyn av Colm TóibínBrooklyn av Colm Tóibín handler om Eilis Lacey som emigrerer til USA tidlig på 1950-tallet. Hun forlater familie og hjem og går en ukjent fremtid i møte. Denne boka har jeg vært nysgjerrig på helt siden jeg så traileren for filmatiseringen. Da jeg så den i en bokhandel i Praha, måtte jeg kjøpe den. Det er en bok om hjemlengsel, om å klare seg alene og om å bygge vennskap. Jeg tror og håper at den kommer til å passe meg veldig bra.

Hva er dine lesemål for høsten? Hvilke bøker står øverst på leselista?

Boksnakk

Fri Vilje av Helga Hjorth

Fri vilje av Helga Hjorth

Fri vilje av Helga Hjorth er et direkte svar, en reaksjon, på romanen Arv og miljø av Vigdis Hjorth som jeg leste tidligere i år. Den handler om en lillesøster som føler seg utlevert av storesøsteren. En lillesøster som føler et sterkt behov for å forsvare sin egen far. Storesøsteren har nemlig skrevet en roman. En roman om en familie som ligner hennes egen. En roman om fordeling av arv og, ikke minst, om overgrep. Lillesøsteren mener at storesøsteren lyver, at hun legger til ting som ikke er sant. Hun har kalt faren deres for overgriper, hun påstår at de to eldste søsknene behandles annerledes enn de to yngste, hun forteller åpent om familiekonflikten. Det stemmer ikke, sier lillesøsteren, det var ikke sånn det var. Nå vil hun fortelle sin versjon.

Vera hadde skrevet en roman som var så overbevisende at selv de mest trente leserne, sånne som anmeldte bøker i litterære tidsskrifter, trodde på henne. Hva ville da alle andre lesere tro?

Fri vilje er ikke en spesielt sterk roman rent litterært. Helga Hjorth skriver greit, har et godt språk og en driv, men det stopper litt der. Det er tydelig at romanformen, det å skrive fiksjon, er nytt for henne, og, dessuten, at hun egentlig ikke har som mål å nødvendigvis skrive en god roman. Helga Hjorth ønsker først og fremst å svare på tiltale. Dette gjør at romanen er fullstendig avhengig av romanen den svarer på. Uten Arv og miljø ville Fri vilje stått svakt. På sitt beste er den interessant og stiller viktige spørsmål, men på sitt svakeste er den repeterende og rett og slett kjedelig.

Sprengte kanskje virkeligheten rammene for romanformatet? Var romanen for liten til å kunne romme virkeligheten?

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor Helga Hjorth har valgt å skrive denne romanen. Hun føler seg feilaktig fremstilt og ønsker å rette opp inntrykket. Problemet er bare det at hun ikke helt får det til. Gjennom romanen fremstiller hun seg selv som bastant, uten nyanser. Hun mangler noe av det jeg opplevde at Arv og miljø hadde mye av. Nemlig en forståelse for at det finnes mange versjoner og at man ikke nødvendigvis opplever ting på samme måte. Helga Hjorth ønsker å motbevise Vigdis Hjorths påstander, men det blir først og fremst påstand mot påstand, ord mot ord, og Helga føles for lukket, for bestemt på at hennes sannhet er den eneste sannheten.

Vera hadde trening i å gjøre usannsynlige hendelser plausible, det var jobben hennes. Det virket kanskje på dem som leste romanen hennes. Men det virket ikke helt på oss. Familien hennes.

Kan man skrive hva som helst så lenge man kaller det en roman? Hva er greit? Hvor langt kan man gå? Hvor mye kan man dele av eget og andres liv før man krysser en grense? Hvilke hensyn skal man ta? Og hva gjør man når man står i den andre enden og plutselig har blitt en romankarakter? Dette er spørsmål romanen Fri vilje stiller og det er først og fremst der den er interessant. Dessverre fungerer heller ikke dette helt godt nok. Helga Hjorth glemmer å reflektere ordentlig fordi hun er altfor opptatt med å undergrave søsteren. Hun skriver seg hele tiden bort fra der det virkelig brenner.

Har du lest Arv og miljø og/eller Fri vilje? Hva synes du?

Boksnakk

Bøkene jeg leste i august

bøkene jeg leste i august

I august leste jeg akkurat det jeg hadde lyst til, uten å tenke for mye på lesemål og hva jeg “burde” lese. Jeg endte da med å lese 10 bøker til sammen og sitter igjen med mange gode leseropplevelser. Bokhøsten er nå offisielt i gang og det er spennende å kunne lese helt nye bøker og gjøre seg opp tanker om dem før for mange andre har gjort det.

Jeg leste:

  • The Graveyard Book av Neil Gaiman
  • Jeg nekter å tenke av Lotta Elstad
  • Hjertet gir seg ikke av Margaret Atwood
  • En av oss av Åsne Seierstad
  • Lysår av Didrik Morits Hallstrøm
  • Under snøen av Monika Steinholm
  • Det jeg leter etter, finnes ikke her av Mari Tveita Stagrim
  • En moderne familie av Helga Flatland
  • Release av Patrick Ness
  • Hennes løgnaktige ytre av Selma Lønning Aarø

Boka jeg likte best:
Jeg nekter å tenke av Lotta Elstad er den boka jeg koste meg aller mest med. Den har alt det jeg synes en god bok burde ha og det var så godt å bare kunne sitte og nyte, i stedet for å irritere seg over småting.

Boka jeg likte minst:
Hjertet gir seg ikke av Margaret Atwood var for meg ganske skuffende. Jeg likte godt utgangspunktet, tanken bak, men jeg synes historien ble litt tullete. Jeg kunne ønske hun hadde valgt å legge fokuset sitt på et litt annet sted enn det hun har gjort.

Månedens sitat:

You’re always you, and that don’t change, and you’re always changing, and there’s nothing you can do about it.
– Neil Gaiman, The Graveyard Book

Månedens tall:
Kvinnelige forfattere: 7 | Mannlige forfattere: 3 | Antall sider: 2786 | Bøker lest i 2017: 75

Lesemål for neste måned:
Jeg vil fortsette i det samme sporet som august og prioritere lystlesning. Det betyr at jeg ikke gidder å tvinge meg selv til å lese bøker som ikke interesserer eller fenger meg. Jeg har lyst til å lese flest mulig bøker jeg virkelig liker.

Dette leste jeg i juli.

Hva leste du i august?

Boksnakk

En moderne familie av Helga Flatland

Leseeksemplar sponset av Aschehoug.

En moderne familie av Helga Flatland

En moderne familie handler om de tre søsknene Liv, Ellen og Håkon som er på ferie i Italia sammen med foreldrene for å feire at faren fyller sytti år. Under festmiddagen forklarer foreldrene at de har bestemt seg for å skilles. De har ikke mer å hente i ekteskapet, sier de. Barna lytter til foreldrene uten helt å forstå om det de sier er sant. Skal foreldrene virkelig gå fra hverandre i en alder av sytti år? Hvordan vil dette endre familiedynamikken og den nærheten familien alltid har hatt?

Vi har snakket og snakket om dette, prøvd å løse det på en annen måte, men vi har rett og slett vokst fra hverandre, sier hun.

Helga Flatland er en god samtidsforfatter. Hun forstår seg på mellommenneskelige relasjoner og situasjoner som er typiske i vår tid og hun skriver dem godt. Jeg har ingen problemer med å tro på dynamikken mellom karakterene og det de tenker om hverandre. Karakterene føles som virkelige personer. De er lette å kjenne seg igjen i, man kan se både seg selv og andre i dem. I En moderne familie får vi innblikk i en hel familie og hvordan de forholder seg til hverandre. Dette gjøres stort sett godt, men jeg synes likevel at Flatland av og til skuffer litt. De tre perspektivene, de tre stemmene, blir rett og slett litt for like. De har ulike liv, ulike problemer å forholde seg til, men de tenker litt for likt, bruker litt for like uttrykk.

Jeg har mer oversikt over egen kropp enn jeg noensinne har hatt, kjenner hver nerve og hver rykning, har gått i over et år og kjent intenst etter. Jeg har aldri tenkt over eller lagt merke til hvor mye som hele tiden jobber og virker i meg, som krøller, rumler, kiler, verker, renner, stikker, klør, sitrer; hele tiden er det noe som foregår, nerver som signaliserer uten at jeg tidligere har lyttet.

En moderne familie er en nær og ærlig bok. I begynnelsen av romanen er det en veldig intensitet, en slags insistering i språket og handlingen. Det fungerer veldig godt, men intensiteten forsvinner dessverre litt mot slutten. Det er som om Flatland mister litt gløden og ikke lenger er like interessert i historien når hun nærmer seg en avslutning. Jeg kunne ønske hun hadde tatt litt mer tak i Håkon, det siste søskenet vi blir kjent med. Kapitlene om ham føltes til tider litt påtatte, som om Flatland bare prøver å presse inn hans noe ekstreme meninger uten at vi har sett noe særlig til dem tidligere. Det føles ikke naturlig.

Det er tross alt mye styr med disse mennene, sa hun noen dager etter at hun kom hjem.

Er En moderne familie en roman verdt å få med seg? Absolutt. Jeg tror dette er en av de bedre bøkene som kommer ut i høst. Flatland viser nok en gang at hun fortjener å være blant de store forfatterne i Norge. Selv om En moderne familie ikke er perfekt, var den en stor opptur etter hennes forrige roman, Vingebelastning, som jeg ikke likte spesielt godt.

★★★★